Tekstbetraktning over Joh.5,1-15.   15. søndag e. pinse (Avisen Hadeland 22.9.2000)

Er det sammenheng mellom synd og sykdom?

1: ”Selvsagt er det det!”
a. ”Som et  menneske sår, skal det også høste”, heter det i Skriften. Og det er klart: Den som for eksempel lever et tøylesløst liv, må ikke bli forundret over om han/hun kan pådra seg både det ene og det andre. Det ligger en indirekte antydning i Jesu ord til den mannen som var blitt helbredet ved Betesda-dammen om at hans 38 årige lange sykdom var selvforskyldt: ”Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.”
Men Jesus hadde helbredet ham. Helt gratis. Uten å stille ett kritisk, negativt spørsmål på forhånd, eller antyde at ”når du er så dum, så kan du bare ha det så godt!”. Bare dette ene spørsmål fikk han: ”Vil du bli frisk?”

b. ”Vi synes at de som er så dumme at de røyker, enda de vet hvor skadelig det er, at de skal betale for sitt sykehusopphold selv – om de blir syke.” Hørt den før? Servert av politikere, bl.a.? Altså: ”Det er en sammenheng mellom synd og sykdom, og den konsekvensen får du værsågod ta belastningen for selv. Vi kan ikke bære omkostningene for din dumhet.”

2. ”Selvsagt er det det ikke!”
a. Jesus avviser andre steder denne problemstilling, som når disiplene kommer og spør om en annen fyr: ”Hvem er det som har syndet, han eller hans foreldre, siden han ble født blind?” Mange sykdommer og lidelser rammer blindt og uten noen forutgående årsak. Og disse skal selvsagt slippe de antydninger Job i det GT fikk av sine ”venner” (”Hva gæli har du gjort, som er blitt rammet slik?”)

b. Vi registrerer at det er mange som går gjennom livet uten å ha pådratt seg noe som helst, selv om de har levd et vilt, tøylesløst liv, har røkt (og det er iflg. lovgiverne ”synd”) fra de var 14 til de ble 94, og drukket godt uten å pådra seg skrumplever, og spist masse feit mat uten å bli tykk verken uttapå eller inni blodårene.

3. Et lite hint
a. Vi har hittil hatt et helsevesen som, preget av Jesu forbilde og kristendommens nestekjærlighetsbudskap, har stelt og operert og stablet på beina mennesker uten å skjele til om de var skyld i sin egen skjebne.
Pkt.1b gir alvorlige signaler og reiser mange spørsmål:
– Hvem har rett til å opptre som dommer over den som blir rammet, med dommen: ”Dette er du skyld i selv og må betale for selv!”
– Hvem har forutsetning for å avgjøre hvilke livsstilssykdommer (”synder”) som skal falle inn under den kategorien?
– Hva med hjerte- og karsykdommer?
– Hva med behandling av ufruktbarhet som er selvforskyldt pga ”noe” en selv har stelt i stand ”før i tiden”?
– Hva med risikosportsulykker – de som går forbi alle helsekøer, enda de så inderlig godt vet at det kan gå gæernt?
– For ikke å snakke om de som havner i fengsel? Skal vi, skattebetalerne, betale for deres gratis kost og losji bakom murene? De er jo selv skyld i sin skjebne!

b.  Nestekjærligheten spør ikke om hvorfor, med nestens skjebne i en vektskål som enten tipper opp eller ned. Alle kan vi leve et bedre, mer ryddig og ordentlig liv. Alle kan vi gjøre våre dumheter som vi før eller siden kan komme til å angre på.
Og: Alle lever vi under den himmel om hvem det heter om Gud at han ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot bestikkelser. Så burde også vi øve oss i dette idealet. Og være forsiktig med å felle dommer.

God helg i hjem og kirke!

Teksten:
Etter dette var det en av jødenes høytider, og Jesus drog opp til Jerusalem.
Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger,  og der lå det en mengde syke: blinde, lamme, vanføre. De ventet på at vannet skulle bli rørt opp.  For en Herrens engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, hvilken sykdom han så led av.
Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år.  Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og han sa til ham: «Vil du bli frisk?»
Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet er rørt opp. Og når så jeg kommer, er det alltid en annen som går uti før meg.»
Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!»  9 Og straks ble mannen frisk; han tok båren og gikk.

Men det var sabbat denne dagen, og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.»
Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: Ta båren din og gå!»
«Hvem er den mannen som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de.
Han som var blitt frisk, visste ikke hvem han var. For Jesus hadde trukket seg unna, fordi det var så mye folk der.
Senere traff Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.»
Mannen gikk, og han fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
(Joh.5,1-15)