Gråtekoner og lattermaskiner

Tekstbetraktning over Joh. 16,16-22   3. søndag e. påske (Avisen Hadeland 23.4.1999)

En tekstbetraktning av biskop Øystein (LK nr. 7/99) i det sørlige nord satte meg på sporet inn i søndagsteksten kommende søndag.
En tekst
– som handler om sorg og bedrøvelse og angst for det ukjente – følelser som berører oss også, når vi står overfor tap.
Vi leser disse smertene for tiden – i massevis – i de martrede ansiktene på mennesker i flukt. Flukt fra terror og redsler og nedbrente hjem.

En tekst
– som handler om skadefryd overfor den som ligger nede for telling. Dette kunne vi også ved en anledning lese i ansiktet på en av ministrene i Beograd: «Dere er forført av sutrende mennesker (gråtekoner?!) som ikke har noe å klage over eller frykte for. Det er ikke synd på dem. For de støtter terrorister.»  Slik var omkvedet fra det ansikt hvor det ikke var mulig å lese noen medfølelse eller sympati for ofrene.

En tekst
– som handler om en situasjon som blir snudd totalt opp ned: «Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede,» – er Jesu ord til disipler som aner seg i nærheten av en kommende katastrofe like før natten med forræderi og langfredagsnederlag.
Måtte den situasjon også inntre for samtlige parter på et konfliktfylt Balkan som roper etter forsoning etter århundrer med oppsamlet hat – på begge sider!

Men både de som vi – og som på Jesu tid – ser ut for å ha vanskeligheter med å få kontakt med nyanserte, ekte følelser.
På Balkan har oppsamlet hat stengt for andre, vare, følelser for den andre part, kan det virke som.
På Jesu tid – under en hårdere himmel uten trygge trygdeordninger, trengte de gråtekoner for å utløse ordentlig gråt og sorg over et tap.

Og vi – her på berget, i et overmettet vesten, overmettet i mager og av tomhjernet underholdning i etermediene, vi strever med å få kontakt med den rene, ekte glede.  Er du så (u)heldig å ha «ørten» TV-kanaler å velge mellom, kan du «zappe» mellom kanalene en vanlig ettermiddag, – og det som slår imot deg på de fleste av dem, er «underholdningsprogrammer» hvor man trenger hjelp av lattermaskinen for å få noen som helst latter på gli. For at vi skal forstå at nå var det en morsom kommentar som du skal le av.  Sammen med lattermaskinen. Ekte glede? Nei.

«Jeg ønsker meg ikke reklamemenigheter med stressede gledesuttrykk og stivnede kundebehandlersmil.» Skriver biskop Øystein.
Nei, det vi ønsker oss, er å få være i et menighetsfelleskap av ekte mennesker,-
– mennesker som bryr seg,- som lar seg «bevege fra å være tilskuere til å være oppstandelsesvitner i praksis» (biskop Rose i hyrdebrevet),
– mennesker med ekte følelser, ekte sorg og ekte glede; ren og barnlig glede over å være et elsket menneske, elsket av Ham som forkynte fred over en mørklagt jord, og som en gang skal vise at det ikke er hatet og bombene, men kjærligheten som skal seire.

God søndag!

 

Teksten:
Jesus: «…. Om en liten stund ser dere meg ikke, og om en liten stund igjen skal dere se meg.»
Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med dette at vi om en liten stund ikke ser ham, og så igjen om en liten stund skal se ham, og at han går til Faderen? Hva betyr dette: om en liten stund? Vi skjønner ikke hva han taler om.»
Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: Om en liten stund ser dere meg ikke, og om en liten stund igjen skal dere se meg? Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede.
Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes tid er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene, i sin glede over at et menneske er kommet til verden.
Slik er det også med dere. Nå er dere bedrøvet, men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal bli fylt av glede, og ingen skal ta gleden fra dere.»
(Joh. 16,16-22)

Dette innlegget ble publisert i Tekstbetraktninger. Bokmerk permalenken.