Kjenner du kodene?

Preken på 3. søndag i fastetiden, samtalegudstjeneste med konfirmantene.
Randsfjord kirke 30.3.2014
Konfirmantene visualiserte fortellingen om den barmhjertige samaritan (Luk. 10,25-36)

Prekentekst: Luk. 11, 14-28 En gang drev Jesus ut en ond ånd som var stum. Da den onde ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folk undret seg. Men noen av dem sa: «Det er ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at han driver de onde åndene ut.» Andre ville sette ham på prøve og krevde et tegn fra himmelen av ham.

Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da riket hans bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver de onde åndene ut. Men hvis det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere. Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da har jo Guds rike nådd fram til dere.
Når den sterke med våpen i hånd vokter gården sin, får det han eier, være i fred. Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra den sterke alle våpnene som han satte sin lit til, og fordeler byttet. Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer.
Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, men uten å finne det. Da sier den: ‘Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot.’ Og når den kommer dit, finner den huset feid og pyntet. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.»
Da han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: «Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet.» Men Jesus svarte: «Si heller: ‘Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.’»

(Av flere tema i denne teksten, ble følgende fokus valgt:)
Kjære konfirmant, kjære mor og far og menighet for øvrig: Kjenner du kodene?
Hæh?
Ja, jeg spør igjen: Kjenner du kodene?
Kodene er viktige. Kjenner du dem ikke, er du ille ute.
Kommer du til en annen kultur og ikke kjenner kodene, da er du ille ute. I Singapore er det f.eks. strengt forbudt å kaste søppel eller spytte på gaten. 5.000 kroner i bot.
I noen gulf-stater er det visstnok også forbudt for kjærester å gå hånd i hånd.
Jo, det er viktig å kjenne kodene.

I ungdomsmiljø er det også koder, som det er viktig å kjenne. Russen har sine, som bare de forstår hvis de ikke er kunngjort i russeavisa deres for å forklare dem for de andre.
Det er veldig viktig å kjenne kodene. Ikke alle koder er bra, eller gode. Æresdrap f.eks., for brudd på noen fornærmelseskoder.

Bestefar’n min kjente kodene i den grenda han bodde, som har samme navn som etternavnet mitt. Og naboene kjente kodene. Når bestefar og slåttefolkene var langt utenfor synsvidde av huset og bestemor gikk med kaffen og tina si med lefse og kaffebrød til dem en stund etter middagen, da låste hun ikke ytterdøra, selv om hun ble borte en stund og huset sto tomt.
Kodene beskyttet huset. Og koden het: Du stjeler ikke, selv om ingen ser deg. Det satt lissom i ryggmargen det.
Likedan hvis oksen hos naboen hadde slitt seg. Da gjaldt en annen kode, som alle kunne. Den het: Hvis naboen din kommer i trøbbel, da stiller du opp og hjelper ham.Noen koder er veldig viktige. Ja: Umistelige. Bryter du dem, da funker ikke tingene lenger. Derfor er det viktig å ha dem inni seg!

I Irak, mens diktator Saddam hersket der, var hovedkoden denne: Pass deg, for Saddams menn passer på, og du kan aldri vite hvem det er. Så når diktator’n var fjernet, da fantes ikke denne viktigste koden lenger, og folk stjal som ravner; på nyhetene kunne vi til og med se en mann komme gående med masse bilnummerskilt i armene sine, stjålet fra biltilsynet i byen. Jeg ristet på hodet og tenkte: Hva i all verden skulle han med dem? Det kunne virke som det gjaldt å stjele mest mulig, bare for å stjele. For det var ingen indre kode mellom ørene som sa: Dette er galt.

Konfirmantene fremførte en av Jesu fortellinger som også inneholdt koder. Noen bra og noen ikke så bra. For prester og levitter gjaldt denne koden, den sto i Moseloven: Vi har ikke lov til å røre ved lik. Da blir vi urene.
Derfor hadde de sitt på det tørre da gikk de forbi, når de så mannen som lå i veikanten. Det som ikke var bra, var at kanskje brukte de koden for å slippe å undersøke om han virkelig var død, eller bare skadet.
En annen kode var: Samaritanere er ikke bra folk. Dem kan vi se ned på.
Så rusker Jesus opp i den koden for å gi dem en annen og ganske provoserende kode: Å møte medmennesker uten fordommer.

Den som trår til og hjelper i Jesu fortelling er altså en av dem hans eget folk så ned på: Av alle ting en samaritan. Jesus brukte ham som forbilde til å gi oss den viktigste koden vi kan ha inni oss: Du skal elske din neste som deg selv.

Noen sånne koder er slik at de beskytter oss mot det onde og den onde. Når f.eks. nestekjærlighetskoden sitter i ryggmargen på de fleste, da er det trygt å leve i et lokalmiljø.

I teksten vi hørte under evangelieprosesjonen er det helt tydelig at noen koder ikke virket hos alle. Vi hører om demonutdrivelse, og at Jesus ble mistenkt for å stå i ledtog med den verste av dem. Beelsebul hette den.
Det er ikke bra å mistenke sånn. Men heller ikke så rart, for Jesus hadde fiender.
Men han fikk sagt en veldig viktig ting, som vi ser den dag i dag, nå ikke minst i Syria: Et rike som kommer i strid med seg selv, kan ikke bli stående. Der er ondskapen så stor for tiden at det er livsfarlig å reise dit. Der er gode koder byttet ut med hatets ødeleggende koder.
Imot dette har Jesus en eneste god kode: Da en kvinne i folkemengden ble så begeistret over det Jesus sa, og ropte at mamma’n hans hadde vært heldig som fikk en sånn gutt, så svarte Jesus tilbake: ”Lykkelig er den som hører Guds ord og tar vare på det.”
Hører. Tar vare på
:
Guds ord. JESU ord.

Jo flere som disse kodene setter seg fast hos, desto mer beskyttet blir vi av dem, og desto tryggere blir det å leve der vi bor.

Den viktigste av disse kodene Jesus gav oss lyder slik:
Et nytt bud gir jeg dere. Dere skal elske hverandre.
Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.
Bli i min kjærlighet.

Hvis dere konfirmanter synes ordet elske høres litt klissent ut, så kan jeg forsikre at det ikke handler om bedritne Paradisehotel-holdninger, du kan gjerne bytte ordet ut med: være ålreit mot, beskytte, forsvare, slåss for mobbefri sone, etc.

Bli i min kjærlighet. Følg meg, sier han.
Og jeg kan love deg at du får utfordringer nok!

Ære være Faderen og Sønnen og DHÅ som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet.

Dette innlegget ble publisert i Prekener og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Det er stengt for kommentarer.