En forhistorie og et viktig møte

Det var med stor spenning jeg kom til Jevnaker for 15 år siden. Jeg ble tidlig introdusert for daværende AP-ordfører Kai Glemmestad, som jeg ganske fort fikk mange og interessante samtaler med, også om Jevnakers spesielle arbeiderhistorie.

Som prest har jeg fått erfaring med hva som ellers sto å lese om i Norsk kirkehistorie i studietiden, – om kirkens forhold til den gryende arbeiderbevegelse omkring forrige århundreskifte. Og i møte med alle disse sliterne, i sorgbesøk og andre samtaler, har jeg fått god kontakt med hvor mitt eget hjerte er: Det er hos disse gamle sliterne – som sloss og slet med dårlige levekår, og la grunnlaget for det samfunn vi lever i i dag.

Under disse samtalene modnet erkjennelsen seg frem i meg at kirka har da aldri tatt oppgjør med sin egen lunkne holdning til den gryende arbeiderbevegelse som vokste seg frem utover 1900-tallet (- noe daværende biskop Rosemarie Köhn kunne bekrefte en gang jeg tok opp dette med henne). (I Nord-Norge var forholdet mellom kirke og arbeiderbevegelse iflg avdøde biskop Ola Steinholt mer preget av ”engelske tilstander”: En av de fire første representanter for Arbeiderpartiet ved valget i 1903 kom fra Tromsø og var sogneprest: Alfred Eriksen.) Og jeg spurte ordføreren om ikke vi, med base i det gamle arbeidersamfunnet på Jevnaker skulle invitert til et slags «forsoningsmøte». Noe som resulterte i en del henvendelser:  Biskop Rosemarie Köhn oppmuntret initiativet vi hadde i emning, og anbefalte meg ta kontakt med Berge Furre som kirkelig representant for et slikt møte (da han i tillegg til å være historiker også var blitt ordinert prest), i tillegg til min navnebror i LO, Yngve Hågensen, som jeg hadde i tankene. Berge Furre sa ja, men det kunne ikke skje før i 1999 pga en utenlandsreise. Hågensen roste initiativet og kalte det modig, og da han ble orientert om året vi la opp til, kunne han med tilfredshet konstatere at det ville i tilfelle sammenfalle med LOs 100-årsjubileum.(!)
Ordfører Glemmestad kontaktet et par sentrale tillitsvalgte han kjente i lokalmiljøet: Roar Hammerstad og Jan Erik Nordlund. Vi møttes, og før jeg visste ordet av det, så var vi i gang med planleggingen av det som skulle bli et større møte mellom kirke og arbeiderbevegelse! Komiteen ble formelt oppnevnt og Hågensen sendte ”Jern-Ellen” Stensrud (som jeg lærte å kjenne som alt annet enn det…) til forberedelsesmøtene.

Da jeg i et av disse møtene insisterte på at et ”oppgjørs-møte” måtte finne sted i Jevnaker kirke, foreslo Hammerstad, som den gang også satt i styret for Kistefos-museet, at søndagens gudstjeneste kanskje kunne finne sted der? En idé vi andre tente på, og Christen Sveaas var også med på notene: Dette passet jo utmerket til planene for det kommende museum han jobbet for å realisere, planer som da hadde fått et konkret kunstutstillingstema å jobbe mot: museets første utstilling – som fant sted denne sommeren, valgte følgende tema – i møtets ånd: ”Sosial nød – Arbeiderkamp – Kristen forsoning”.

28.-29. august 1999 fant da et viktig historisk møte mellom kirke og arbeiderbevegelse sted, med en fullstappet Jevnaker kirke lørdag ettermiddag, hvor Berge Furre og Yngve Hågensen deltok med hver sine hovedforedrag, og med etterfølgende panelsamtale, hvor også Rosemarie Köhn og forfatteren Edvard Hoem deltok, ledet av NRKs Ingolf Håkon Teigene, – og tilsvarende: en fullsatt gudstjeneste i sliperihallen på Kistefos-museet om søndagen, hvor biskopen prekte. Temaet for denne møtehelgen var: Kirken og arbeiderbevegelsen – oppgjør om fortiden. Sammen om fremtiden?

I løpet av vinteren 1997/98, vel vitende om hva jeg jobbet med og hva vi hadde samtalt om ved flere anledninger, tipset ordfører Kai Glemmestad de lokale arbeiderlag om den nye kapellanen på Jevnaker som en aktuell hovedtaler 1. mai 1998.

Det var foranledningen til at den første prest noensinne i Jevnaker ble invitert til å holde årets 1. mai-tale en vakker vårdag i 1998. Og det ble unektelig en spesiell opplevelse.

Det var et privilegium å få være med på disse begivenhetene, og jeg er den dag i dag takknemlig til daværende ordfører Kai Glemmestad for den denne fine inngangen han gav den ferske presten i den bygda han hadde vært så spent på å komme til, dette ”Opplands røde hjørne”, som Jevnaker en gang ble kalt.

Ettersom dagen i dag – i skrivende stund – er 1. mai, legger jeg her ut talen som ble holdt både i Folkets hus på Klinkenberg, og på Thorbjørnrud konferansehotell om ettermiddagen i 1998.

En anerkjennende tilbakemelding etterpå, fra en av de eldre sliterne som hadde hørt på, var: ”Dette hadde je itte trudd je sku’ få hørt tå no’n prest.”

Berge Furres foredrag i møtet lørdag den 28. august 1999 i Jevnaker kirke finner du her.
Yngve Hågensens foredrag kan du lese her.
Rosemarie Köhns preken søndag 29. august i Kistefos-museet, finner du her.
Anne Engers tale ved åpning av utstillingen «Sosial nød – Arbeiderkamp – Kristen forsoning», finner du her.
Og undertegnedes velkomstinnledning i møtet om lørdagen finner du her.

Dette innlegget ble publisert i Tanker om kirken. Bokmerk permalenken.

Det er stengt for kommentarer.