Dette, – er, i følge biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin, helt i orden.
Men for prester å forrette begravelser fra bedehus rundt om i bygdene i hans bispedømme, det nektes dem å utføre. Det har biskopen selv bestemt, under henvisning til sin egen autoritet, som leder av prestetjenesten. Naturlig og forståelig nok har det skapt bråk i bedehusland.
Det er tydeligvis slik at bispekåpen ikke gir noen beskyttelse mot å begå dumheter, både den ene og den andre veien, som disse eksemplene viser.
Det kan derfor være grunn til å gi en vennlig formaning mot alt for stor selvhøytidelighet når bispekåpen iføres, så den ikke blir å assosiere med narrekåpe i stedet.
Blir det for mange slike merkelige utspill fra slike høyeste hold, så er en farlig nær en slik assosiasjon.
Det er nok også å minne om den kampen den nye Stavangerbispen har ført mot sine egne ”Carissimi”-prester som av overbevisningsgrunner ikke vil ha hans tilsyn og nattverdfellesskap med ham. DET er et så ”graverende” slag mot bispeautoriteten at de i verste fall kan risikere å miste jobbene sine. (Se Magne Lerøs kommentar.) Pettersen burde lært av tidligere biskop Rosemarie Köhn i Hamar, da hun ble utsatt for en lignende boikott fra deler av sitt presteskap da hun gjeninsatte Siri Sunde som kapellan i Torpa. Hun gjorde da det eneste riktige: Ingenting. Hun hevet seg over det og lot rausheten også komme dem til gode.
Helge Simonnes i VL har til Bjørgvinbispens siste utspill avlevert følgende lesverdige kommentar, som finnes her.