Skriftlesninger: 1. Kor. 13 – Kjærlighetens høysang,
og Salme 8: 2 Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over hele jorden, du som har utbredt din prakt på himmelen.
4 Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, 5 hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det? 6 Du gjorde ham lite ringere enn Gud og kronet ham med ære og herlighet.
10 Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over hele jorden!
Hvor mye er du verdt?
Hvis du ble utfordret på det, hva ville du svare da?
Hva ville du tenke på innen du fant ut hva du ville svare?
Jeg ville lett tenke på hva jeg kan, eller kanskje noe som er litt skummelt – har jeg funnet ut – hva jeg ikke kan,
jeg ville sammenlignet meg hva andre kan som ikke jeg kan, for det jeg kan, det er jo så lett så, det kan jo alle andre også.
(Vel stopp litt, jeg har jo også med årene funnet ut at jeg kan og tør ting som mange ville betakke seg for av prestelige oppdrag…)
Og videre: Kanskje ville jeg se meg selv i speilet og finne ut at det er mange som tar seg mye flottere og finere ut enn meg, atletiske, med six-pack-muskler over maven i stedet for, (kremt)…,
og enda jeg har prøvd å pynte meg med et lite skjegg som det er distingvert gråstenk i…
— Hva er det jeg holder på med nå, dere?
Jo, jeg gjør vel det svært mange har tendens til – å nedvurdere seg selv, sammenligne seg med andre, og finne ut inni seg:
”Vet ikke om jeg kjenner meg så mye verdt jeg.”
Og på Facebook, jeg har latt meg lure med der av noen kjekke ungdommer her i bygda(!), på Facebook kan man jo bare vise solskinnssiden av seg selv, for det å skrive om sine nederlag, eller om noe jeg nettopp dummet jeg meg ut på, eller at ”nå hadde jeg en skikkelig krangel med ektefellen,” eller ”nå har mamma eller pappa vært blodig urettferdig mot meg,” —
– sånt kan du jo ikke skrive om på denne ”veggen” din, for da vil jo alle tro at du er en taper, sammenlignet med alle de andre som skriver så kule ting om seg selv…
Det er forsket på akkurat det, for man forsker jo på så mye for tiden, der det er konstatert: Facebook er med og gir folk lav selvfølelse. Nettopp av denne grunn – at man der helst bør skjule sin egen innerste sårbarhet, og helst fremstå som vellykket.
Hvor mye er du verdt?
Vel, du kan jo motsatt regne opp ganske mye som du kan og med det gi deg selv en ganske god selvfølelse. Sammen med det at du står foran deg selv i speilet og er – i motsetning til enkelte andre av oss – ganske så kjempefornøyd.
Men hør: alle disse tingene de kan jo rakne…. Og hva da?
Jeg har en god nyhet til deg, en hilsen til deg fra en god venn, som på Facebook har fått ganske mange tilhengere, enda han selv ikke opererer der.
Budskapet hans er: Du er mer verdt, mye mer verdt enn summen av alt det du kan, av alt det du gjør og får til, mye mer verdt enn det du har kostet på deg av kosmetikk for å ta deg ut.
Jeg snakker selvfølgelig om Jesus, Han som møtte alle forkomne med åpne armer, og endte med å bli korsfestet med denne åpne favn, som liksom med det vise for all verden at denne åpne favn er han låst til, og det nettopp og mest av alt overfor dem som ikke kjenner seg noe verdt.
Og med det har vi sagt noe viktig, som ingen annen religion kan oppvise maken til:
Korset viser deg hvor mye du er verdt for Gud.
«Ver du det merket som syner mitt verd.» Det handler om noe annet enn ”Diesel”- og andre klesmerker, det er korsets merke.
Der døde Han for deg, for å gi deg fremtid og håp.
For du er vel ikke stort bedre enn meg på det punktet – enn at du synes at døden er veldig kjip, at det er forferdelig å miste noen man er veldig glad i, og at det ikke er no gøy å tenke på sin egen død?
Vi skal synge en sang etterpå som handler om akkurat det:
Var han som gav sitt liv forblitt i dødens fengsel, hva var vel da vår tro?
Ingenting, absolutt ingen verdens ting annet enn en god løgn.
”Hvorfor er det så viktig å være en kristen”, var det en biskop som for en stund siden fikk spørsmål om fra Aftenposten. Journalisten registrerte at hun hadde problemer med å finne det gode svaret.
Men det svaret er jo såre enkelt: Det er bare én grunn til å bekjenne seg som en kristen:
Og det er at Jesus stod opp av graven, sprengte dødskreftene innenfra, reverserte dem lissom, og seiret over døden og den onde.
Altså: Det at du synes enkelte kristne kanskje fremstår som selvgode, hyklerske osv., at de gjør seg bedre enn de er, det kan nok være en grunn til at du vil holde deg unna. Men er den god nok?
”Religion og fanatisme hører sammen,” hører vi ofte.
Men ærlig talt: Det fins ganske mange fanatiske ateister også.
Det vet jeg, for jeg har noen ganger lest kommentarspaltene på dagbladnettet:
”Religiøse mennesker er idioter. Alle som en.”
”Religion bør utryddes fra jordens overflate.”
Den ene gode grunnen til å kalle seg en kristen, og den er veldig god, – den heter Jesus.
Jeg kunne aldri tenke meg å bytte ut Jesus med noen annen religionsstifter, eller med noen ateist-profet for den del.
For Jesus har utfordret meg på noe som ingen andre har forkynt og levd klarere:
”Du skal elske din neste som deg selv.”
Og inkludert i denne min neste er også min fiende, sier Jesus.
Nettopp derfor har Jesus rett, fordi jeg kjenner inni meg at det er noe jeg ikke klarer.
Men Han gjorde det og viste og beviste, at dette er Guds innerste vesen: Å elske.
Evnen til å elske, den har du fra Gud, ikke fra Darwins lære om at det er den sterkeste som overlever.
Og akkurat det viser hvor mye du er verdt.
Sammen med Jesus er det mye viktigere å være enn å gjøre, å vise hva du kan, ta seg ut.
Jeg koser meg når jeg ser og opplever mennesker som lever dette ut i praksis, gjerne uten å tenke over hvem de egentlig er inspirert av.
Kanskje du også fikk med deg han Tare, som er sterkt syns- og hørselhemmet, og som ble utfordret av Lars Monsen til å bli med på tur, og fikk et helt nytt liv, stiftet sitt eget firma etterpå, med følgende artige firmalogo: ”Hvorfor sitte inne når alt håp er ute?”
Jeg hørte forresten for en god stund siden at det var en på Facebook, en som også er ganske sterkt handikappet, som hadde kommentert på ”veggen” sin om akkurat dette, på sin egen fornøyelige måte, og jeg kunne jo ikke annet enn le da jeg hørte det:
”Er du lam fra halsen og ned, får du bli med Lars Monsen på tur.
Er du lam fra halsen og opp, får du bli med på Paradise Hotel !” …
– Hvorfor streve så krampaktig etter å ta seg ut, når du er så uendelig mye mer verdt enn ditt eget utseende?
– Hvorfor drite seg ut for all verden med å være en tragisk rollemodell på søppel-TV, når du i stedet kan være noe betydningsfullt for andre?
– Og hvorfor lever vi ofte i praksis som om det ikke er kjærligheten som betyr mest, men pengene?
Hørte du hva som ble lest i sted! Sett ordet penger i stedet, så hører du hvor uutholdelig det til slutt blir:
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har penger, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har penger, da er jeg intet.
Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, men ikke har penger mer, da gagner det meg ingenting.
Pengene er tålmodige, pengene er velvillige, pengene utholder alt, håper alt, tåler alt..
Pengene tar aldri slutt.
Så blir de stående, disse tre: tro, håp og penger. Men størst blant dem er pengene.
Hører du hvor uutholdelig og løgnaktig dette blir?
Jeg har sittet sammen med mange pårørende, der bestemor (eller en bestefar for den del) er gått bort.
Og det største og fineste de har å fortelle om mormor, det var ikke pengene, men hennes gode hjerte, at henne kunne barnebarna prate med om alt mulig, hun var pottetett med alle hemmeligheter, det var hennes kjærlighet, som samlet alle rundt seg og viste hvor mye de betød for henne.
Hun hadde lært å forsake til beste for andre.
Hvor mye er du verdt?
I Guds øyne er du mer verdt enn alle penger som fins, du er mer verdt enn summen av alt du kan, alt du gjør og får til, og et nydelig utseende som dere har alle sammen.
Den tomme graven, Jesu tomme grav er beviset på hva du er verdt, Jesu oppstandelse er beviset på at det fins fremtid og håp, ja: Han ER din fremtid og ditt håp:
Men se vår frelser lever, han lever, han lever han oppstod og han lever!
Til lykke med dagen, og lykke til videre i livet i følge med Han som du skal slippe å ta deg ut for, men øse ut av deg det ingen andre enn han ser, og enda mer enn ei god bestemor forstår hvordan det er å være akkurat deg.
Ære være…
(Før prekenen ble sunget fra NoS 479: Deg å få skode. Etter prekenen ble sunget Svein Ellingsens påskesalme som er gjengitt i Salmer 97 nr.25: Å gledesfylte stund.)