Prekentekst: 1.Tim.6,12: Strid troens gode strid og grip det evige liv som du er kalt til…
Det er 11. september i dag.
For de av oss som er litt eldre enn deg som er konfirmant, er det en spesiell dag som har spikret seg fast i hukommelsen. Selv kom jeg for ti år siden hjem fra en begravelse i Tingelstad kirke og satte på TV’n for å se om det var noe nytt om Stortingsvalget som hadde vært dagen før. Og får med meg nesten som et stillbilde et tvillingtårn i New York som det ryker fra.
Mens jeg sitter og undres på hva dette er for noe, så skimter jeg som et lite glimt «skyggen» av et fly som braser inn i det andre tvillingtårnet og ei forferdelig ildkule kommer ut på motsatt side.
Det er 10 år siden i dag.
Og i sommer har vi hatt vårt eget 9 11.
Den 22. juli.
Kjære konfirmant – i dag er du med på å gjøre dagens dato for din egen del om til noe mer og noe annet enn et minne om en forferdelig terror-aksjon. Når noen om nye 10 år spør deg hva du forbinder med denne datoen kan du svare: «Selvfølgelig! 11. september 2011 er dagen jeg ble konfirmert i Jevnaker kirke.»
Dagen er din! En høytidsdag!
Men når jeg innledet som jeg gjorde, så er det for å gjøre deg oppmerksom på at det vi steller med her inne i kirka i dag og andre søndager, det er ikke uvesentligheter.
Det er ikke døde ord eller fossilt vrøvl som blir sagt i liturgien. Ordene er oss mye nærmere enn vi aner.
Det som skjer i dag angår livet ditt, det angår hverdagen din. Hver dag! Hør bare:
Det var en gang – for ca 16-17 år siden – en fyr, en gutt, som ble konfirmert i ei kirke, i Asker var det visst. Av navnet hans har vi fått initialene ABB. Hadde han husket konfirmasjonsdagen sin litt bedre i årene etterpå, og det som sagt i gudstjenesten den dagen han ble konfirmert, –
og – hadde han tatt det som ble sagt på alvor, så hadde han ikke endt opp som en privatpraktiserende despot og Norges for tiden mest hatede mann.
I dag vil jeg minne deg om et par av disse viktige tingene som skjer i denne gudstjenesten: Før du kommer frem og kneler til forbønnen for deg, så ber presten hele menigheten om å reise seg.
Hva skal de gjøre da? Strekke på beina etter ei kjedelig preik?
Nei, høyt og i fellesskap bekjenne forsakelsen og troen.
Den som lød den dagen da vi ble døpt.
Den åpner med:
Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen!
Det er forsakelsen.
Djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen.
Er det bare tomme ord? Nei du, det er beinhard virkelighet at det er noe som fins!
Det var jo det de fikk erfare i hovedstaden, – på Utøya, –
det har de fått erfare daglig i Libya, det erfarer de daglig i Syria og alle andre land der menneskeverdet blir tråkket på.
Du inviteres i dag til å fremsi denne forsakelsen høyt og tydelig for deg selv og andre.
Og enn mer: som del av en bekjennelse til noe helt annet, nemlig:
En bekjennelse til troen på en treenig Gud som i seg selv er et fellesskap. Av kjærlighet.
Der vi som skapt i Guds bilde er skapt til det samme fellesskap av kjærlighet.
Hva var statsministerens svar, eller hva var kronprins Haakon sitt svar på grusomhetene i sommer, når titusener hadde samlet seg i hovedstaden med roser?
«I kveld er gatene fylt av kjærlighet.»
Hva var ei jente som hadde overlevd på Utøya sitt svar, et svar som har gått verden rundt: «Hvis en mann sitt hat kan utføre så mye ondt, tenk hva mange menneskers kjærlighet kan utføre!»
Siste kvelden Jesus var sammen med disiplene sine før han døde på korset, sa han til dem: «Det kommer en dag da hver den som slår dere i hjel skal tro at han gjør Gud en tjeneste.»
Tenk det sa Jesus!
Får du fornemmelsen av å ha hørt noen være i den forestillingen?
Hørt om hellig krig?
Hørt om korstog? —
De som går til krig i Guds navn eller begår andre grusomheter i Guds navn, de er ikke Jesu disipler!
Paulus skriver i et av brevene sine, det til menigheten i Roma: «La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!»
Lignet ikke det mistenkelig på det kronprinsen sa?
Bare én liten, men viktig ting til.
En av de som overlevde på Utøya fortalte at han i den forferdelige situasjonen han var i hadde funnet ro i å prøve å be Fadervår for seg selv, der han hadde gjemt seg:
«Til å begynne med husket jeg bare starten og «gi oss i dag vårt daglige brød.» Men jeg er jo oppvokst med den bønnen. Så etterhvert som jeg kom på resten, tenkte jeg: Yes! Det føltes trygt og godt der og da, og et av de sterke øyeblikkene i domkirken søndag var da vi ba Fadervår. Jeg hadde greid å få bønnen riktig der under senga.» (VL 27.8.11)
Det er ikke dumt å kunne ting utenat, enten det er Fadervår eller salmevers. Før du vet ordet av det, kan du få bruk for det. Enten du er veldig glad for noe som du vil takke for, eller du er i en fryktelig vanskelig situasjon.
I Kragerø har dere fått innprentet Fadervår ved å «rappe» det.
Det var både nytt og uvant for meg første gangen jeg hørte det, gamle mannen som jeg er. Men jeg tenkte: Kan det være en fin måte å lære bønnen på, så OK.
Så da kan dere noe som jeg ikke kan! For jeg har prøvd meg litt der nede på å gjøre det jeg også, men jeg henger ikke med. Kjenner meg keitete og klossete og nesten litt sånn flau hvis noen skulle høre meg….
Det skjer mye nedi Kragerø som er litt sånn uvant for en som var tenåring for «hundre år» sia, men det de større ungdommene der nede ønsket å vise deg, det er:
— at Jesus kan du være stolt av!
Det fins ingen som han,
aldri kan du få en bedre venn,
aldri vil du møte noen annen som har vært mer solidarisk enn han,
aldri vil du finne et bilde av Gud som er vakrere og mer sannferdig,
aldri vil du finne et menneske som var mer menneske slik vi opprinnelig ble skapt til å være.
Hver søndag feirer vi at han seiret over døden og det onde, der vi skal få være i hans seier og ikke la oss overliste av djevelskapen.
Være i hans seier så vi ikke mister motet når vi tryner på pilegrimsvandringen gjennom livet og dummer oss ut.
Der han kommer med en liten påminnelse til hjertet ditt hver gang du fristes til å sende en sms eller en Facebook-melding du helst ikke burde, fordi den var ondskapsfull mot noen du kjenner:
«Hør: du er alt for verdifull til å holde på med slikt, og det å såre noen andre det er som å såre meg.»
Dagen i dag kan bli en veldig viktig dag – der du helt bevisst kan legge kursen for hvordan livet ditt skal bli.
Ingenting gleder din Skaper mer enn om du vil være hans medarbeider i en verden som roper etter mer Tro, Håp og Kjærlighet.
Jesus sier: Følg meg!
Ære være…