Forsvarerne til ABB ber om strafferabatt hvis begrunnelse koker ned til dette: «Hadde de passet bedre på regjeringskvartalet og på Utøya så ville dette ikke skjedd.» Indirekte sier man da også om den fengslede, som barn indirekte kommuniserer når leken er i ferd med å bli for voldsom: «Pass på meg, stopp meg, ellers går det galt hvert øyeblikk!»
Med andre ord: Den 33-årige mannen er som et barn å regne som knapt kan regnes ansvarlig for sine handlinger.
En mer stakkarslig måte å ydmyke mannen på, eller for den del, om tiltalte er med på dette spillet: å stakkarsliggjøre seg selv på, finnes vel knapt. Han er ikke et barn, han er 33 år og helt og holdent ansvarlig for de valg han har gjort. Det er hans tragedie men også hans verdighet som menneske og mann.
Det blir aldri så lite patetisk å plassere ansvaret for egne handlinger på andre, på omgivelsene, på omstendighetene. Og om det gis aldri så gode forklaringer med henvisning til barndoms- og ungdomstid, er man like fullt et ansvarlig menneske. ABB hadde rikelig tid til å stanse seg selv da han var på vei til Utøya.
Skal det bli OK å stjele bare fordi ytterdøra står ulåst, eller voldta fordi den arme kvinne var på feil sted til feil tid i gatemørket, da skal det bli tilstander i dette landet…
Snarere tilsier rettsfølelsen omkring terroristanslag av denne karakter, at Stortinget burde ta stilling til om en øvre grense på 21 års fengsel er en tilstrekkelig straff å møte en slik uhyre forbrytelse med. Det blir jo ikke mer enn ca tre måneder for hvert drap.
-
Siste innlegg
Kategorier
Arkiv