Sett fra en \u201ds\u00e6rlig sensitiv\u201ds-perspektiv.<\/p>\n
I skrivende stund er alle de r\u00f8de dagene i p\u00e5sken til ende, det er 2. p\u00e5skedag.
\nJesu lidelseshistorie, beskrevet hos samtlige evangelister, er ikke noe for sarte sjeler.<\/p>\n
Jeg kan like godt innr\u00f8mme det: Jeg er en av disse sarte sjelene, – t\u00e5ler jo ikke en gang \u00e5 se blod\u2026, har aldri deltatt i verken jakt eller slakting. Prosessen mellom det som er kj\u00f8tt i kj\u00f8ledisken p\u00e5 butikken, og det levende lammet eller kalven i bingen, det fortrenger jeg etter beste evne. Kanskje det mest konsekvente for meg hadde v\u00e6rt \u00e5 v\u00e6re vegetarianer\u2026!<\/p>\n
Dette er jo av de ting som jeg innbiller meg at de fleste mennesker har et naturlig aksepterende forhold til, – i en g\u00e5rdsbarnehage f.eks., er intet holdt skjult av hva som skjer p\u00e5 en g\u00e5rd med husdyr. Der kunne ikke jeg v\u00e6rt ansatt, jeg ville ikke t\u00e5lt det. Og s\u00e5nn har jeg v\u00e6rt fra jeg var liten. Naturprogram fra steppene i Afrika hadde grusomme innslag jeg ikke orket \u00e5 se, kvalm som jeg ble, og tilstede som jeg var helt og fullt p\u00e5 offerets side.<\/p>\n
Like fullt har jeg \u00a0– i l\u00f8pet av over 30 \u00e5r som prest \u2013 hatt en del gudstjenester Langfredag hvor jeg har fremf\u00f8rt Jesu lidelseshistorie. Som handler om en virkelighet som er s\u00e5 mye mye verre. Og kjent hvordan den beveger meg, uten at jeg beh\u00f8ver \u00e5 se for meg detaljene i denne\u00a0 barbariske m\u00e5ten \u00e5 henrette mennesker p\u00e5, som de romerske soldatene var drevne p\u00e5 \u00e5 utf\u00f8re.<\/p>\n
Dermed er det vel heller ingen overraskelse at jeg valgte i sin tid \u00e5 ikke utsette meg for Mel Gibsons \u201dPassion of Christ\u201d, som ble kritisert for \u00e5 dvele ved og spekulere i volden mot Jesus og lidelsen han ble utsatt for. Evangelistene selv er ganske n\u00f8kterne i sine skildringer. Heldigvis.<\/p>\n
Heller ikke kunne jeg v\u00e6rt levittisk prest i j\u00f8denes p\u00e5skefeiring p\u00e5 Jesu tid, med alle de tusenvis av lam de hjalp til med \u00e5 slakte p\u00e5 tempelplassen foran de usyrede br\u00f8ds h\u00f8ytid. En detaljert filmatisering av dette \u201dh\u00f8ydepunktet\u201d i den j\u00f8diske ritus ville st\u00e5tt for meg som makaber, ja, bortimot grotesk\u2026<\/p>\n
Jeg ville alts\u00e5 ikke t\u00e5lt \u00e5 v\u00e6re tilstede verken n\u00e6rt eller fjernt i forhold til Golgatah\u00f8yden denne aktuelle lange fredagen, med det som hendte med Jesus. Jeg ville enten besvimt, snudd meg vekk, eller helst holdt meg langt unna synsvidde og like lite da som n\u00e5 forst\u00e5tt hvorfor det med henrettelser kan ha slik lummer, magisk tiltrekningskraft p\u00e5 menneskesinnet. Iflg min l\u00e6rer i 6.klasse p\u00e5 folkeskolen satt det koner og strikket p\u00e5 torvet i Paris samtidig som de forlystet seg med \u00e5 telle antall hoder som falt ned fra giljotinen, hvor fall\u00f8ksa gikk jevnt og trutt i den verste tiden. Det gjorde et gresselig inntrykk i guttesinnet \u00e5 h\u00f8re om denne makabre formiddagsunderholdning.<\/p>\n
At n\u00e5tidens IS-soldater har hatt en pervers glede av \u00e5 korsfeste kristne, eller skj\u00e6re strupen over disse vantro for s\u00e5 \u00e5 spre galskapen over nettet, tilh\u00f8rer ogs\u00e5 en virkelighet jeg ikke begriper. Og i \u201dAllahs navn\u201d, lissom.<\/p>\n
Den eneste av disiplene som indirekte omtales biv\u00e5net korsfestelsesscenen, er Johannes, – foruten Jesu mor, og noen navngitte kvinner som s\u00e5 det hele p\u00e5 avstand og som ogs\u00e5 fikk med seg hvor det avsjelede legeme ble lagt. Vi f\u00e5r ikke h\u00f8re mer om Peter etter den forsmedelige fornektelsen, og hvor han befant seg dagen etter.<\/p>\n
P\u00e5ske p\u00e5 norsk handler helst om skif\u00f8re og fjell og allerhelst p\u00e5skesol, kvikk-lunsj og appelsiner, hvor det \u00e5 skulle g\u00e5 til gudstjeneste p\u00e5 en s\u00e5nn nitrist dag som langfredag ikke er noe en vil utsette seg for. P\u00e5 en m\u00e5te kjenner jeg at jeg forst\u00e5r innstillingen. Oppm\u00f8tet til kirke denne dagen st\u00e5r, slik jeg har erfart det, i en sl\u00e5ende kontrast til oppslutningen om p\u00e5skedagens glade budskap. Det er vel ogs\u00e5 flere enn meg som rister p\u00e5 hodet over at NRK Dagsrevyen hvert eneste \u00e5r m\u00e5 ha med seg sitt \u201dobligatoriske\u201d innslag om de groteske korsfestelsesscenene fra Filipinene som en liten gruppe troende der i misforst\u00e5tt hengivenhet til Jesus utsetter seg for, uten at det st\u00e5r helt klart for meg hva de \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 med det.<\/p>\n
Det er ingen tvil om hvem av h\u00f8ytidene jul og p\u00e5ske som samler mest folk til kirke, selv om det m\u00e5 gj\u00f8res et unntak for p\u00e5skedag, med sin glade forventning om \u00e5 f\u00e5 synge P\u00e5skemorgen slukker sorgen, og Deg v\u00e6re \u00e6re!<\/p>\n
<\/p>\n
Og like fullt: Hva er det s\u00e5 denne \u201dsarte sjel\u201d \u00f8nsker \u00e5 meddele ved \u00e5 dvele ved dette triste og m\u00f8rke, som jeg og flere med meg helst vil unng\u00e5 \u00e5 bli konfrontert med?
\nHvordan kan jeg, av alle, forsvare \u00e5 v\u00e6re prest knyttet til en s\u00e5 \u201dbarbarisk\u201d religion, som dveler ved kors og tornekrone?
\nHva slags forferdelig gudsbilde er det jeg er med p\u00e5 \u00e5 formidle, om en blodt\u00f8rstig Gud som krever et slikt offer, \u00a0for \u00e5 bli tilfreds??<\/p>\n
Vel, egentlig mener jeg meg \u00e5 ha et par gode forutsetninger til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 svare p\u00e5 dette, sett fra mitt h\u00f8ysensitive perspektiv, – N\u00e5r jeg leser om Jesus i evangeliene, s\u00e5 er noe av det f\u00f8rste som sl\u00e5r meg, Jesu oppmerksomhet mot dem han kaller sine minste sm\u00e5<\/em>: Barna,<\/em> – foruten ogs\u00e5 de syke, som han helbredet mange av. Jeg observerer ogs\u00e5 hos Jesus en sensitivitet: for det svake, som i samtidens milj\u00f8 er b\u00e5de oppsiktsvekkende og uh\u00f8rt. Og han gj\u00f8r noe med det han ser, vel vitende om at han ved det skapte stor uro i eget milj\u00f8: Han helbreder syke, han omtales i evangeliene som\u00a0 tolleres og synderes venn.<\/p>\n Ved det rokker han, etter hva de religi\u00f8se autoritetene hevdet, ved den selveste Guds orden. Det ville blitt et atskillig billigere helsevesen i dag ogs\u00e5, om vi skulle gjeninnf\u00f8rt den forestilling som r\u00e5dde p\u00e5 Jesu tid, – at de syke er syke som resultat av Guds straff. Og som ikke det var nok: Han lanserer en l\u00e6re der den minste er st\u00f8rst og den st\u00f8rste minst, og praktiserer det ogs\u00e5 i en demonstrativ handling denne kvelden som v\u00e5rt navn Skj\u00e6rtorsdag har f\u00e5tt sitt navn i fra, – n\u00e5r han som lederen gj\u00f8r det uh\u00f8rte og vasker disiplenes f\u00f8tter, det som var slavens\/tjenerens oppgave. Og er tydelig etterp\u00e5 at dette var en forbilledlig handling<\/em>, han satte et eksempel for ledelse som er langt unna de aspirasjoner for maktbehov som blir s\u00e5 tydelig demonstrert for tiden av en statsleder i det som en gang hette Lilleasia, og hvor Paulus lagde motsatte tumulter ved \u00e5 formidle Jesu bakvendtland-l\u00e6re\u2026!<\/p>\n S\u00e5 er det noe annet som sl\u00e5r meg: Hvis vi tar utgangspunkt i at Lukas sin beretning om Jesu unnfangelse og f\u00f8dsel er sann,<\/em> s\u00e5 er det litt av noen perspektiver som \u00e5pnes ved dette som kalles for inkarnasjonen<\/em> (at \u201dOrdet ble kj\u00f8d og tok bolig iblant oss\u201d, slik Johannes uttrykker det).<\/p>\n Det f\u00f8rste perspektivet er knyttet til et ord vi har sterke f\u00f8lelser i forhold til, her p\u00e5 \u201dnorsk\u201d: Ordet solidaritet<\/em><\/strong>. Det som skildres er at han kommer i fattige<\/em> k\u00e5r. Han er solidarisk med dem som er falt utenfor alle<\/em> gode selskap. Det<\/em> var en overraskelse.<\/p>\n Og n\u00e5r en da ogs\u00e5 tenker p\u00e5 all den galskap som menneskene fremdeles utsetter hverandre for p\u00e5 denne jordkloden, s\u00e5 st\u00e5r det for meg som det ypperste av solidaritet det valget \u00e5 st\u00e5 l\u00f8pet ut, helt konsekvent: Kjenne p\u00e5 egen kropp hvordan det er \u00e5 bli utsatt for det verste menneskene kan utsette hverandre for. Wilfred Stinissen har et eget avsnitt om det i boka Vandring med hvilepuls, med overskriften: \u201dIngen kan anklage en korsfestet Gud.\u201d<\/em><\/p>\n Dette er noe av det sterkeste jeg h\u00f8rer og leser i Jesu lidelseshistorie. Og dette er et aspekt som har v\u00e6rt fors\u00f8mt i den norske bedehustradisjonen, hvor fokuset f\u00f8rst og fremst var, slik jeg erindrer det: \u201dTenk, s\u00e5 ille st\u00e5r det til med deg at Jesus m\u00e5tte lide og d\u00f8 p\u00e5 korset for dine synder! Vend om, s\u00e5 du ikke havner i den evige fortapelse!\u201d<\/em><\/p>\n Solidaritetsaspektet er ikke noe nytt, det skinner igjennom bladene fra det Nye Testamente selv: \u201dPr\u00f8vd i alt. I likhet med oss.\u201d<\/em><\/p>\n Mitt<\/em> livs tristeste avsnitt handler ikke om annet enn det de fleste som har strevet gjennom barndom og ungdomstid og voksen alder, har opplevd: \u00c5 bli mobbet, og f\u00f8lelsen av \u00e5 bli urettferdig behandlet. Det er ingenting imot hva de opplever i undertrykkende regimer den dag i dag. Millioner har gjennom \u00e5rhundrene en lidelseshistorie \u00e5 henvise til som er tilsvarende den Jesus g\u00e5r igjennom.<\/p>\n Det jeg da sitter igjen med, etter p\u00e5 nytt \u00e5 ha h\u00f8rt og lest Jesu lidelseshistorie, det er: For en solidaritet med det lidende menneske!<\/em> Den<\/em> fortellingen vil<\/em> jeg lytte til! – for der kommer det en Gud i m\u00f8te med meg som blir til de grader troverdig.<\/p>\n <\/p>\n Det neste perspektivet er det jeg har pr\u00f8vd \u00e5 formidle til barn: N\u00e5r Jesus ville sl\u00e5ss mot d\u00f8den for \u00e5 seire over den, var det bare \u00e9n m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, – \u00e5 d\u00f8 f\u00f8rst. For s\u00e5 \u00e5 ta \u201dinnersvingen\u201d p\u00e5 den. <\/p>\n Det siste perspektivet er knyttet til det som tradisjonelt har med forsoning og tilgivelse \u00e5 gj\u00f8re. Jeg m\u00e5 sp\u00f8rre meg selv: Tatt i betraktning hva menneskene er i stand til \u00e5 gj\u00f8re mot hverandre, var det noen annen solidarisk m\u00e5te enn korset \u00e5 tilveiebringe forsoningens virkelighet p\u00e5? B\u00e5de for \u00e5 ivareta den krenkede part, men ogs\u00e5 for \u00e5 sikre den som har beg\u00e5tt krenkelsen en troverdig m\u00e5te \u00e5 bli m\u00f8tt med tilgivelsens mulighet, n\u00e5r vedkommende har kommet til sans og samling og er i krise over egen ugjerning?<\/p>\n Igjen: ingen kan anklage en korsfestet Gud, ingen kan anklage Ham for \u00e5 ta lettvint p\u00e5 krenkelsens alvor, og \u2013 for den som har beg\u00e5tt krenkelsen: Behovet for at tilgivelsens mulighet skal ha en skikkelig forankring, basert p\u00e5 noe mer og noe annet enn et slags \u201dpytt pytt, det var slemt det du gjorde, men vi glemmer det og sl\u00e5r en strek over det.\u201d \u00a0Fra mitt st\u00e5sted oppleves dette s\u00e5 langt unna barbari som det er mulig \u00e5 komme: Er ikke dette snarere \u00e5 ta p\u00e5 alvor b\u00e5de den som er krenket, og det blodige alvor som ligger i det \u00e5 krenke? Det var vel hos Oscar Skarsaune jeg leste det f\u00f8rste gang: Abels blod ropte om hevn. Fra den korsfestede lyder det et stille rop – om forsoning.<\/p>\n Arnold Eidslott beskriver denne realitet i korte tilhugne setninger i sitt vesle dikt Paradokset, om den d\u00f8mte dommer:<\/p>\n Hvilke ytelser Ingen ytelser Dommen falt Eller, slik CS Lewis gjenforteller korshendelsen p\u00e5 sin m\u00e5te i boka L\u00f8ven, heksa og klesskapet, om l\u00f8ven Aslans seier over heksa Hvit: \u201dHver forr\u00e6der tilh\u00f8rer meg!\u201d hadde heksa Hvit sagt, med henvisning til en gammel lovhjemlet rett til Edmund, broren som hadde sviktet og forr\u00e5dt sine tre s\u00f8sken. L\u00f8ven Aslan gjennomf\u00f8rer s\u00e5 en hemmelig samtale i sitt telt med heksa Hvit, en samtale som tydelig har endt med at Aslan har tilbudt seg \u00e5 ta Edmund sin plass. Og l\u00f8ven Aslan blir drept av heksa og hennes medsammensvorne, fastbundet til steinbordet. S\u00f8strene Lucy og Susan er fortvilte vitner i bakgrunnen til det som skjer. N\u00e5r det hele er over, Aslan ligger der stille og d\u00f8d, s\u00e5 vender de tilbake, knust av sorg. Men stanses plutselig av et h\u00f8yt smell. De snur seg, og ser til sin forskrekkelse at steinbordet er knust og l\u00f8ven Aslan er borte vekk. Men s\u00e5 oppdager de den, i lysskj\u00e6ret. Og Aslan forklarer etterp\u00e5 hemmeligheten bakom det som er skjedd ved \u00e5 henvise til en enda eldre, urgammel bestemmelse enn den heksa hadde henvist til: \u201dN\u00e5r en som er uskyldig tar forr\u00e6deren sin plass, vil steinbordet knuses, d\u00f8den vil reverseres og g\u00e5 bakover.\u201d<\/em><\/p>\n Det blir ikke noen ordentlig p\u00e5skedag, med kvinnenes forundring over \u00e5 m\u00f8te den tomme graven, uten det m\u00f8rke bakteppet som skildres langfredag, som endte med at r\u00e5dsherren Josef fra Arimatea henvender seg til Pilatus og f\u00e5r dennes tillatelse til \u00e5 ta Jesu d\u00f8de legeme ned av korset, f\u00e5r hjelp av Nikodemus til denne lite behagelige jobb, og i hast f\u00e5r lagt liket i en klippegrav innen sabbaten inntrer ved solnedgang.<\/p>\n Hva det Nye Testamente formidler, er bildet av en Gud som tar menneskets lodd p\u00e5 denne jordkloden p\u00e5 det dypeste alvor, identifiserer seg med disse vilk\u00e5r helt og fullt, og derigjennom skaper en helt ny situasjon og mulighet, gjennom Jesu siste ord p\u00e5 korset: \u201dDet er fullbragt.\u201d<\/p>\n Og d\u00f8den tapte.<\/p>\n Ja, det gj\u00f8r vondt \u00e5 lese om det, dette som for disiplene endte med et s\u00e5nt forferdelig punktum. Samtidig forteller dette meg noe om en Gud som har plantet seg selv midt i \u201dm\u00f8kka\u201d, en Gud plantet i den usminkede realisme av lidelse, sn\u00f8rr og t\u00e5rer, en Gud som ogs\u00e5 jeg kan rope til, ut fra mine tildelte forutsetninger dette livet gav.<\/p>\n Og Han \u201dst\u00e5r han av\u201d. Med en knusende seier n\u00e5r nederlaget \u2013 tilsynelatende \u2013 er et faktum. Snakk om \u00e5 snu opp ned p\u00e5 tilv\u00e6relsen!<\/p>\n Og av alle ting er det kvinnene, de som ikke var \u00e5 regne for noe der det virkelig gjaldt, de var det som fikk v\u00e6re de f\u00f8rste vitnene til \u00e5 formidle den uh\u00f8rte nyhet \u2013 om den tomme grav, om liv av d\u00f8de, som en ny f\u00f8dsel \u00e5 regne, denne gang fra det m\u00f8rke gravkammer. Det kjenner jeg en dyp glede over.\u00a0 En glede som forsterkes av det solidarisk m\u00f8rke bakteppe denne lange fredagen. Kanskje ikke s\u00e5 rart likevel at den p\u00e5 engelsk heter Good Friday. S\u00e5 mye godt den f\u00f8rte med seg – et par dager senere.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Sett fra en \u201ds\u00e6rlig sensitiv\u201ds-perspektiv. I skrivende stund er alle de r\u00f8de dagene i p\u00e5sken til ende, det er 2. p\u00e5skedag. Jesu lidelseshistorie, beskrevet hos samtlige evangelister, er ikke noe for sarte sjeler. Jeg kan like godt innr\u00f8mme det: Jeg … Les videre
\njeg, som noen ganger s\u00e5nn rent eksistensielt f\u00f8ler at jeg m\u00e5 v\u00e6re f\u00f8dt p\u00e5 feil klode, –
\njeg, som rent mentalt strever med \u00e5 akseptere d\u00f8den som en del av livet, – alts\u00e5 d\u00f8den som fenomen for \u00e5 holde liv i live<\/em>, jfr. de ovafor omtalte naturprogram som billed-skildrer ogs\u00e5 den brutalitet<\/em> som finnes i skaperverket, hvor det finnes mye, virkelig mye, som anfekter min skapertro.<\/p>\n
\nHvor tanken er: Skulle Gud f\u00f8rst komme til jorden, p\u00e5 denne \u201dlille bl\u00e5 klinkekulen\u201d, og oppleve hvordan det er \u00e5 v\u00e6re menneske, s\u00e5 ville det ikke imponert eller overrasket det undertrykte menneske det minste grann om Han hadde menget seg med makten, sl\u00e5tt seg til i keiserpalasset i Rom, eller i Jerusalems kongepalass, og holdt festlig lag med undertrykkerne.<\/p>\n
\nDermed har han gjort noe med den \u201ddumme d\u00f8den\u201d, den vi holder p\u00e5 avstand og gruer oss for.
\nP\u00e5 et eller annet vis har han alts\u00e5 gjort noe med min siste stund p\u00e5 jorden, som for meg gj\u00f8r tanken p\u00e5 en gang \u00e5 d\u00f8 litt<\/em> lettere \u00e5 forholde seg til: At d\u00f8den ikke har det siste ord. Det siste ordet har Han som seiret over den.<\/p>\n
\nf\u00f8rte deg til frem til
\nDen rettferdiges krans<\/p>\n
\nf\u00f8rte meg frem til
\nrettferdighet for hans \u00e5syn<\/p>\n
\nmen jeg ble utvekslet
\nDommen ble lagt p\u00e5 dommeren<\/p>\n