{"id":863,"date":"2016-08-14T14:20:00","date_gmt":"2016-08-14T12:20:00","guid":{"rendered":"http:\/\/yngves.com\/?p=863"},"modified":"2018-11-28T15:26:48","modified_gmt":"2018-11-28T14:26:48","slug":"jublende-glede","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/yngves.com\/?p=863","title":{"rendered":"Jublende glede"},"content":{"rendered":"

Tekstbetraktning over Luk. 15,11-32.<\/a>\u00a04. s\u00f8ndag e. pinse (Avisen Hadeland 26.6.1998)<\/p>\n

Da Norge St.Hansaften slo Brasil i fotball-VM (St.Hansaften 1998), sto jubelen i taket hjemme i stua hos oss, et ellevillt lurveleven utl\u00f8ste spenningen de to minuttene etter jubelen over scoringen p\u00e5 straffesparket. Det<\/em> gjorde godt for selvf\u00f8lelsen: \u00c5 sl\u00e5 selveste Brasil i et fotball-VM!<\/p>\n

Denne umiddelbare assosiasjonen fikk jeg til Jesu lignelse om «den fortapte s\u00f8nn» (eller hjemkomne!) som kom til seg selv der i utlendighet etter \u00e5 ha forspilt sin del av farsarven i et vilt liv.
\nHan kom til seg selv, leser vi. Det vil si: T\u00e5ka letnet i hjernen, og han skj\u00f8nte hva for elendig situasjon han var havnet i.
\nHan s\u00e5 det verd han hadde gitt seg selv, og sammenlignet med det verd han hadde i det hjemmet han hadde forlatt. Der hadde til og med alle arbeidsfolkene det bedre enn han hadde det n\u00e5 hos sin arbeidsgiver i det fremmede. Her ble han ikke forunt mer enn \u00e5 ete av maten grisene fikk.<\/p>\n

Og det verd s\u00f8nnen hadde, ble umiddelbart bekreftet av faren, som hadde st\u00e5tt og speidet hver dag. Hva m\u00e5tte det ikke bety for s\u00f8nnens tilintetgjorte selvf\u00f8lelse \u00e5 b\u00e5de h\u00f8re og se hvilken mottagelse han f\u00e5r fordi han har vendt hjem igjen: De fineste kl\u00e6rne, ring p\u00e5 fingeren, sko p\u00e5 f\u00f8ttene, og gj\u00f8kalven som ble slaktet.<\/p>\n

«N\u00e5 skal vi spise og glede oss. For denne s\u00f8nnen min var d\u00f8d og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.» Og s\u00e5 begynte festen og gleden.
\n<\/em>Leser vi.
\nS\u00e5 stort verd har vi for Gud. Den enkelte av oss. At \u00e9n enkelt sin omvendelse blir omfattet med jublende glede i himmelen.
\nDet er jo nettopp det Lukas gjengir for oss av Jesu sterke ord om den saken i hele dette kap. 15 i Lukasevangeliet.
\nSitat:\u00a0P\u00e5 samme m\u00e5te blir det st\u00f8rre glede i himmelen over \u00e9n synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.<\/em><\/p>\n

Jublende glede. Som kan sammenlignes med gleden som sto i taket etter seieren over Brasil. Ble vi styrket i v\u00e5r kollektive selvf\u00f8lelse etter den kampen, er det for ingenting \u00e5 regne mot den selvf\u00f8lelse vi kan gjenerobre i visshet over \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 h\u00f8yt elsket av Gud at gleden st\u00e5r i «himmeltaket» bare ved ett menneskebarns omvendelse fra selvdestruksjonens vei.<\/p>\n

God s\u00f8ndag!<\/p>\n

 <\/p>\n

Teksten:<\/span>
\nJesus sa: En mann hadde to s\u00f8nner. Den yngste sa til ham: \u00abFar, gi meg den delen av formuen som faller p\u00e5 meg.\u00bb Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager etter solgte den yngste s\u00f8nnen alt sitt og drog til et land langt borte. Der sl\u00f8ste han bort alle pengene i et vilt liv.
\nMen da han hadde satt alt over styr, kom en sv\u00e6r hungersn\u00f8d over landet, og han begynte \u00e5 lide n\u00f8d. Han gikk da og tok arbeid hos en mann der i landet, og mannen sendte ham ut p\u00e5 markene for \u00e5 gjete svin. Han \u00f8nsket bare \u00e5 f\u00e5 mette seg med de belgene som grisene \u00e5t, for ingen gav ham noe.
\nDa kom han til seg selv og sa: \u00abAlle arbeidsfolkene hjemme hos min far har mat i overflod, mens jeg g\u00e5r her og sulter i hjel! Jeg vil bryte opp og g\u00e5 til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger \u00e5 v\u00e6re din s\u00f8nn. Men la meg f\u00e5 v\u00e6re som en av leiekarene dine.\u00bb
\nDermed br\u00f8t han opp og drog hjemover til sin far.
\nDa han enn\u00e5 var langt borte, fikk faren se ham, og han syntes inderlig synd p\u00e5 ham. Han l\u00f8p s\u00f8nnen i m\u00f8te, kastet seg om halsen p\u00e5 ham og kysset ham.
\nS\u00f8nnen sa: \u00abFar, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger \u00e5 v\u00e6re din s\u00f8nn.\u00bb
\nMen faren sa til tjenerne: \u00abSkynd dere! Finn fram de fineste kl\u00e6rne og ta dem p\u00e5 ham, gi ham ring p\u00e5 fingeren og sko p\u00e5 f\u00f8ttene. Og hent gj\u00f8kalven og slakt den, s\u00e5 vil vi spise og glede oss.\u00a0For denne s\u00f8nnen min var d\u00f8d og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.\u00bb Og s\u00e5 begynte festen og gleden.
\nImens var den eldste s\u00f8nnen ute p\u00e5 marken. Da han gikk hjemover og n\u00e6rmet seg g\u00e5rden, h\u00f8rte han musikk og dans. Han ropte p\u00e5 en av tjenerne og spurte hva som var p\u00e5 ferde. \u00abDin bror er kommet hjem,\u00bb svarte han, \u00abog din far har slaktet gj\u00f8kalven fordi han har f\u00e5tt ham frisk hjem igjen.\u00bb
\nDa ble han sint og ville ikke g\u00e5 inn. Faren kom ut og pr\u00f8vde \u00e5 overtale ham.
\nMen han svarte: \u00abHer har jeg tjent deg i alle \u00e5r, og aldri har jeg gjort imot det du sa; men meg har du ikke gitt s\u00e5 mye som et kje s\u00e5 jeg kunne holde fest sammen med vennene mine. Men straks denne s\u00f8nnen din kommer hjem, han som har brukt opp pengene dine sammen med skj\u00f8ger, da slakter du gj\u00f8kalven for ham!\u00bb
\nFaren sa til ham: \u00abMin s\u00f8nn! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men n\u00e5 skal vi holde fest og v\u00e6re glade. For han, din bror, var d\u00f8d og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.\u00bb
\n(Luk. 15,11-32)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tekstbetraktning over Luk. 15,11-32.\u00a04. s\u00f8ndag e. pinse (Avisen Hadeland 26.6.1998) Da Norge St.Hansaften slo Brasil i fotball-VM (St.Hansaften 1998), sto jubelen i taket hjemme i stua hos oss, et ellevillt lurveleven utl\u00f8ste spenningen de to minuttene etter jubelen over scoringen … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[190],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/863"}],"collection":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=863"}],"version-history":[{"count":12,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/863\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1084,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/863\/revisions\/1084"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=863"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=863"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=863"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}