{"id":79,"date":"2011-02-07T21:38:19","date_gmt":"2011-02-07T20:38:19","guid":{"rendered":"http:\/\/yngves.com\/?p=79"},"modified":"2012-01-30T21:01:37","modified_gmt":"2012-01-30T20:01:37","slug":"en-juledagspreken-jevnaker-kirke-25-12-2007","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/yngves.com\/?p=79","title":{"rendered":"En juledagspreken Jevnaker kirke 25.12.2007"},"content":{"rendered":"
Prekentekst: Joh.1,1-14.<\/div>\n
Det s\u00e5kalte «exordium» ble innledet med at Jevnaker korforenings dirigent sang Erik Byes vise «V\u00e5rHerres klinkekuler»:<\/div>\n
Jeg dr\u00f8mte at V\u00e5rherre var en pode
\nmed reven brok og skrubbs\u00e5r p\u00e5 hver legg.
\nJeg s\u00e5 ham klinke kuler med v\u00e5r klode
\ni muntre sprett mot universets vegg. <\/em><\/div>\n
Han klinket, han var glad og det var sommer
\nog solen tente lys i farget glass.
\nOg tusen kloder rislet fra hans lommer
\nfor i V\u00e5rherres lommer er det plass. <\/em><\/div>\n
Og klodene fikk danse, sveve, trille
\ntil glede for hans hjerte og hans syn.
\nS\u00e5 ble han distrahert, og glemte spillet:
\nEn sommerfugl str\u00f8k vingen mot hans bryn! <\/em><\/div>\n
\u00c5 for en dag \u00e5 fange sommerfugler!
\nDet vakreste av alt han hadde skapt.
\nP\u00e5 marken l\u00e5 V\u00e5rherres klinkekuler
\nog f\u00f8lte seg alene og fortapt. <\/em><\/div>\n
Omsider kom han, trett som alle poder
\nn\u00e5r det er kveld og leken har v\u00e6rt sen.
\nHan l\u00e5 p\u00e5 kne og samlet sine kloder.
\nDa s\u00e5 han at han hadde mistet en. <\/em><\/div>\n
\u00abDen lille bl\u00e5! Den minste av dem alle!\u00bb
\nHan lette under gress og sten og hekk.
\n\u00abOg den som var s\u00e5 blank i solefallet!\u00bb
\nMen m\u00f8rket kom, og kulen \u2013 den var vekk. <\/em><\/div>\n
Det var v\u00e5r egen Jord som var blitt borte,
\nog natten l\u00e5 der nattekald og v\u00e5t.
\nOg Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte.
\nOg jeg kan ikke minnes om han gr\u00e5t. <\/em><\/div>\n
Og vi som av den lille jord er b\u00e5ren
\nog tror at intet teller uten den,
\nf\u00e5r dr\u00f8mme at Han leter mer i morgen
\nog h\u00e5pe at Han finner oss igjen. <\/em><\/div>\n
Med ujevne mellomrom er jeg p\u00e5 et nettsted som heter Google Earth, hvor det er mulig \u00e5 reise rundt til hver eneste avkrok p\u00e5 jordkloden omtrent. Ikke alle steder er like godt n\u00e6rfotografert med satellitter, slik man f.eks. i New York kan skimte mennesker p\u00e5 Manhattans fortauer.
\nMen enda mer fantastisk er muligheten i samme dataprogram \u00e5 snu kikkerten andre veien, \u00e5 zoome inn dybdene i stjernevrimmelen over oss ved hjelp av Hubbleteleskopets fantastiske bilder\u2026 – der du f.eks omtrent midt i Karlsvogna, usynlig for det blotte \u00f8ye, kan zoome inn to galakser som har \u201dkollidert\u201d med hverandre for noen milliarder \u00e5r siden, — eller du kan betrakte v\u00e5r n\u00e6rmeste nabo Andromedagalaksen som \u201dbare\u201d er 2,5 milliarder lys\u00e5r unna v\u00e5r egen Melkevei.<\/div>\n
Det er s\u00e5 ufattelig alt sammen at du kan f\u00e5 frysninger. Og desto mer ufattelig blir inkarnasjonens budskap som handler om at dette universets Herre, med alle sine \u201dklinkekuler\u201d, han har verken mistet den lille bl\u00e5 eller glemt den eller overlatt den til seg selv.<\/div>\n
Og vi som av den lille jord er b\u00e5ren og tror at intet teller uten den, f\u00e5r h\u00e5pe at han leter mer i morgen og h\u00e5pe at Han finner oss igjen.<\/em><\/div>\n
Barnet i krybben er v\u00e5r bittelille jordklodes vidunderlige vitnesbyrd om at han b\u00e5de<\/em><\/strong> vet om oss og har<\/em><\/strong> funnet oss, vi som ellers kunne ha all grunn til \u00e5 kjenne oss ganske s\u00e5 fortapt og glemt.<\/div>\n
Vi reiser oss og synger h\u00f8ytidsverset p\u00e5 nr. 47<\/div>\n
En frelser er oss f\u00f8dt i dag, i mennesker Guds velbehag,
\nGud v\u00e6re pris og \u00e6re! N\u00e5 er han f\u00f8dt i Davids stad,
\nDen s\u00f8nn som englene tilbad, velsignet evig v\u00e6re!<\/em>
\nMin sjel, kjenn vel, denne n\u00e5de fri fra v\u00e5de, mett ditt \u00f8ye
\nN\u00e5 med lyset fra det h\u00f8ye!<\/em><\/div>\n
Tekstlesning: Joh.1,1-14: I begynnelsen var Ordet. Og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. 4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys. 5 Lyset skinner i m\u00f8rket, og m\u00f8rket har ikke overvunnet det. 6 Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Johannes var hans navn. 7 Han kom for \u00e5 vitne. Han skulle vitne om lyset, s\u00e5 alle skulle komme til tro ved ham. 8 Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. 9 Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom n\u00e5 til verden. 10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. 12 Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til \u00e5 bli Guds barn, de som tror p\u00e5 hans navn. 13 De er ikke f\u00f8dt av kj\u00f8tt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud. 14 Og Ordet ble kj\u00f8d og tok bolig iblant oss, og vi s\u00e5 hans herlighet, en herlighet som den enb\u00e5rne S\u00f8nn har fra sin Far, full av n\u00e5de og sannhet<\/em>.<\/div>\n
Hellige Far, hellige du oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.<\/em><\/div>\n
I m\u00f8te med uendeligheten blir vi s\u00e5 sm\u00e5, s\u00e5 sm\u00e5 at vi blir like usynlige som de luftige atomene som hver for seg utgj\u00f8r sine egne solsystemer med sine mikrokosmos\u2019er.<\/div>\n
Hvis vi holder for sant at der er<\/em><\/strong> en skaperkraft til, og skaperverket vitner om Skaperen, s\u00e5 er galaksenes<\/em><\/strong> Gud langt mindre til \u00e5 fatte enn Gud som v\u00e5r jordklodes skaper, og som er mirakul\u00f8s nok i seg selv.<\/div>\n
Men noen av oss trenger ikke bevege oss lenger enn til utenfor stued\u00f8ra, s\u00e5 ser og h\u00f8rer vi vitnesbyrd som kan gj\u00f8re skaperverkets Gud vanskelig \u00e5 forholde seg til. Jeg deler i hvert fall ikke den entusiasme som uten videre slutter seg til en kj\u00e6rlig<\/em><\/strong> Gud ut fra skaperverkets kompleksitet, for det er s\u00e5 mye rart oppi alt dette som kan f\u00e5 en til \u00e5 undres.<\/div>\n
Skaperverkets Gud gj\u00f8r meg p\u00e5 mange m\u00e5ter liten og redd, for i jungelen og p\u00e5 steppene hersker en n\u00e5del\u00f8s lov, formulert av Darwin og av bamsefar i Hakkebakkeskogen:<\/div>\n
Man spiser hverandre, og blir spist.<\/em><\/div>\n
For meg er det derfor vanskelig \u00e5 bekjenne meg til f\u00f8rste trosartikkel uten \u00e5 kjenne p\u00e5 ambivalensen: Jeg tror p\u00e5 Gud den allmektige<\/em>\u2026<\/div>\n
For det er noe ved denne allmektigheten som b\u00e5de skremmer og provoserer, noe vi kanskje ogs\u00e5 feiltolker hvis vi ikke supplerer med andre ord og bilder: \u201dFor var Gud allmektig, kunne han forhindret at det og det skjedde\u201d,<\/em> bebreider vi ham for, og i og for seg med rette \u2013 om dette var hele sannheten.<\/div>\n
<\/em><\/div>\n
Jeg kan godt forst\u00e5 den som konkluderer med en form for trosoverbevisning der det guddommelige er sjaltet ut av den menneskelige horisont og bevissthet. Jeg hadde selv sannsynligvis vinket de tre bokstavene G, U og D farvel i mitt hjerte, som tankespinn i syke hjerner, hadde det ikke v\u00e6rt for at 2. trosartikkel sier noe helt annet om Gud \u2013 noe annet enn en knyttneveGud i flimrende TV-bilder og bandol\u00e6rbelter med \u201dGott mitt uns\u201d<\/em> p\u00e5 \u2013 i gamle og nye utgaver.<\/div>\n
2. trosartikkel den er \u2013 p\u00e5 en m\u00e5te \u2013 en bekjennelse til Gud den<\/em> avmektige<\/em><\/strong>.
\nUniversets Gud er en ukjent g\u00e5te, utilgjengelig, ubegripelig.<\/div>\n
\n
\"Jevnaker<\/a>

Alter og prekestol i Jevnaker kirke. Foto: ys<\/p><\/div>\n<\/div>\n

Inkarnasjonens Gud, slik han fremtrer for oss i altertavlas motiv under meg, er ogs\u00e5 et ubegripelig mysterium, men like fullt til \u00e5 begripe likevel: For et spedbarn kan jeg forholde meg til, holde i armene mine, der det gr\u00e5t seg til min oppmerksomhet og medf\u00f8lelse.<\/div>\n
I inkarnasjonen er den ubegrensede blitt avgrenset innenfor et spedbarns sarte hud.
\nI inkarnasjonen er allmakten erstattet av s\u00e5rbar avmakt, av evnen til \u00e5 kjenne smerte, til \u00e5 gr\u00e5te, til \u00e5 kjenne redsel for d\u00f8den, ja endatil ogs\u00e5 det \u00e5 d\u00f8.<\/div>\n
\n
\"\"<\/a>

Utsnitt av bildet ovafor. Foto: ys<\/p><\/div>\n<\/div>\n

I inkarnasjonen er Den fremmede, ukjente, opph\u00f8yde, fjerne, utiln\u00e6rmelige blitt erstattet av den intimeste tilstedev\u00e6relse, n\u00e6rhet og solidaritet med mennesket \u2013 Gud i kj\u00f8d<\/em>, inkarnert.
\nI inkarnasjonen er skaperverkets n\u00e5del\u00f8se lov blitt supplert med en annen, h\u00f8yst overraskende lov: Kj\u00e6rlighetens lov<\/em><\/strong>, barmhjertighetens lov \u2013 en lov som knapt er \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 i naturen.<\/div>\n
Visst var kj\u00e6rligheten til stede blant menneskenes barn f\u00f8r Jesus kom, men det er knapt noen som har forklart og anskueliggjort den bedre, og praktisert den og levd den ut – som Marias f\u00f8rstef\u00f8dte, da han av d\u00f8peren ble d\u00f8pt til sin oppgave.
\nJeg v\u00e5ger meg ut med denne bekjennelse: Var det ikke for julenattens mysterium, s\u00e5 hadde jeg foretrukket \u00e5 v\u00e6re ateist<\/strong><\/em>.<\/em> Men pga julenattens englelovsang har jeg ikke mer \u00e5 bebreide Gud, for \u201dingen kan anklage en korsfestet Gud\u201d<\/em> (Stinissen), ingen kan anklage en Gud som d\u00f8r et menneskes grusomste d\u00f8d i den ytterste fornedrelse og avmakt, som resultat av forr\u00e6deri og et av verdenshistoriens ynkeligste justismord.<\/div>\n
Derfor er min<\/em><\/strong> bekjennelse prim\u00e6rt en bekjennelse til avmaktens<\/em><\/strong> Gud, til det lille barnet som ble f\u00f8dt i Betlehem. Han kan jeg ha til min Herre og Gud, han som steg ned i mitt m\u00f8rke, og delte livet med meg, med oss, slik det virkelig<\/em><\/strong> er, n\u00e5r fasader og juleidyll er skrellet vekk.
\nOg viste meg at den ubegripelige Gud i sitt innerste vesen er<\/em><\/strong> kj\u00e6rlighet.<\/div>\n
Noe som den 3. trosartikkel oppsummerer og konkluderer med, der allmakt og avmakt m\u00f8tes i det b\u00e5nd som binder Gud og menneske sammen, og som binder menneskene sammen.
\nI det usynlige b\u00e5nd som heter kj\u00e6rlighet.<\/div>\n
Erik Bye kunne saktens skrive ei vise om V\u00e5rherres klinkekuler som uttrykk for en mild undring over tilv\u00e6relsens uutgrunnelige g\u00e5te. Men i praksis demonstrerte han mer enn \u00e9n gang sin tro p\u00e5 og p\u00e5virkning av Mannen fra Nasaret \u2013 i sitt engasjement for andre, i kampen for de svake, usette, i gleden ved \u00e5 glede, overraske.<\/div>\n
Jeg glemmer aldri \u201dVi g\u00e5r om bord\u201d-programmet han hadde p\u00e5 julaften p\u00e5 slutten av 60-tallet, hvor han hadde invitert 8 misjon\u00e6rpar, i sin tid utsendt for Kinamisjonen, de var sendt b\u00e5de sammen og hver for seg, mennene f\u00f8rst, og kvinnene 2 \u00e5r etter. Med samlet bryllupsfeiring etter kvinnenes ankomst. En kinareise f\u00f8r krigen, det var en kinareise det, med b\u00e5t til andre siden av jordkloden.<\/div>\n
Til et av disse misjon\u00e6rparene h\u00f8rte den etter hvert s\u00e5 legendariske Agnar Espegren. Han jobbet fremdeles blant opiumslaver i Hong Kong i 1968 da alle disse 8 parene hadde v\u00e6rt gift i 30 \u00e5r. De fleste andre var kommet hjem for godt.<\/div>\n
S\u00e5 sitter de i Store Studio p\u00e5 direktesendt TV julaften, de 71<\/sup>\/2<\/sub> parene og intervjues om sitt spennende liv, om det store bryllupet, om kj\u00e6rligheten, om strabasene i ukjent land.<\/div>\n
Olga Espegren sitter der alene, \u201dstakkar\u201d, og m\u00e5 ogs\u00e5 fortelle om sitt savn av mannen Agnar som er i Hong Kong.<\/div>\n
Det hun ikke visste, var at Erik Bye hadde f\u00e5tt ham med fly hjem til Norge lille julaften, og der han frem til julaften hadde sittet inkognito p\u00e5 et hotell i Oslo og ventet p\u00e5 programmet og fraktet i hemmelighet til Marienlyst f\u00f8r sending. Og som seg h\u00f8r og b\u00f8r en julaften \u201davsluttes\u201d intervjuet av de jubilerende med at selveste julenissen med maske og hvitt skjegg kommer inn i studio og overrekker de 7 f\u00f8rste og hele<\/em> parene hver sin julepresang fra sekken sin. Da han kommer til Olga, er sekken tom, hvorp\u00e5 Erik Bye kommenterer med et forventningsfullt smil: \u201dVelvel, ettersom det ser ut for at han har sluppet opp for julepresanger, s\u00e5 f\u00e5r du<\/strong><\/em> heller f\u00e5 selve julenissen!\u201d<\/em><\/div>\n
Og reaksjonen p\u00e5 den intetanende og vevre lille kvinne er lynrask, n\u00e5r hun gjenkjenner mannen bak masken \u2013 sin egen Agnar \u2013 og farer i armene p\u00e5 ham. Da var vel knapt et t\u00f8rt \u00f8ye i salen, og i de mange tusen hjem som fikk se et etterlengtet gjensyn p\u00e5 direkten. Den fineste julegaven hun der og da kunne f\u00e5.<\/div>\n
Inkarnasjonen, det er Guds store og uventede overraskelse til menneskene p\u00e5 den lille bl\u00e5 klinkekule, som s\u00e5 ofte tror seg ensom og forlatt: Forferdes ikke, for se, jeg forkynner dere en stor glede, som skal vederfares alt folket.<\/em> Sa engelen til forskremte hyrder.<\/div>\n
Johannes skriver om dette: Og<\/em> Ordet ble kj\u00f8d<\/strong><\/em> og tok bolig blant oss. Og vi s\u00e5 hans herlighet, en herlighet som den en enb\u00e5ren S\u00f8nn har fra sin Far, full av n\u00e5de og sannhet..<\/em><\/div>\n
Og denne herlighet, den lyser sterkest imot oss fra korset. Guds opps\u00f8kende kj\u00e6rlighet. Som ingen hadde forventet \u00e5 oppleve bes\u00f8k av. Som gav oss det sanne bilde<\/em> av Gud. Men ogs\u00e5 av menneskets opprinnelige id\u00e9.<\/div>\n
\u00c6re v\u00e6re Faderen og S\u00f8nnen og DH\u00c5 som var, er og blir \u00e9n sann Gud fra evighet og til evighet.<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Prekentekst: Joh.1,1-14. Det s\u00e5kalte «exordium» ble innledet med at Jevnaker korforenings dirigent sang Erik Byes vise «V\u00e5rHerres klinkekuler»: Jeg dr\u00f8mte at V\u00e5rherre var en pode med reven brok og skrubbs\u00e5r p\u00e5 hver legg. Jeg s\u00e5 ham klinke kuler med v\u00e5r … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[6,8,9,7],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/79"}],"collection":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=79"}],"version-history":[{"count":14,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/79\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":86,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/79\/revisions\/86"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=79"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=79"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=79"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}