{"id":770,"date":"2013-12-29T00:28:14","date_gmt":"2013-12-28T23:28:14","guid":{"rendered":"http:\/\/yngves.com\/?p=770"},"modified":"2018-11-28T11:54:03","modified_gmt":"2018-11-28T10:54:03","slug":"gi-josef-et-bedre-rykte-og-hapet-til-krigens-barn","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/yngves.com\/?p=770","title":{"rendered":"Gi Josef et bedre rykte, og h\u00e5pet til krigens barn!"},"content":{"rendered":"

\u00a0En tekstgjennomgang av Juleevangeliet (Luk. 2,1-14) opprinnelig fremf\u00f8rt p\u00e5 et prestem\u00f8te med homiletisk juleverksted Granavollen 29.11.2012.<\/span><\/p>\n

N\u00e5r jeg v\u00e5ger meg ut p\u00e5 nettet med denne gjennomgangen er det verken fordi jeg er noen fagtung ekseget eller gresk-ekspert, men rett og slett fordi jeg \u00f8nsker \u00e5 dele et par anliggender som opprinnelig er inspirert av en forelesning prof. Oscar Skarsaune holdt for mange mange \u00e5r siden p\u00e5 Menighetsfakultetet, mens jeg var prest i Finnmark. Han gav meg mange aha-opplevelser der jeg satt og lyttet, og som snudde opp ned p\u00e5 mange forestillinger knyttet til denne fortellingen. Dette var i november 1990, i forkant av en tur til Israel m\u00e5neden etter.
\n(Greske ord er nedenfor transkribert til latinske bokstaver for \u00e5 gj\u00f8re teksten leselig for de som ikke kan greske bokstaver.)<\/span><\/p>\n

\u00a0Som overskrift for denne tekstgjennomgangen satte jeg denne spissformuleringen: Gi Josef et bedre rykte, og h\u00e5pet til krigens barn! <\/em><\/span><\/p>\n

\u00a01. Om Josefs og hans slektningers \u201drykte\u201d eller \u201d\u00e6re\u201d.<\/span><\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0Innsteget til den aktuelle passus i juleevangeliet dette handler om,
\n(<\/span><\/em>Kap.2,6-7: Og mens de var der, kom tiden da hun skulle f\u00f8de,<\/span><\/em><\/span>\u00a0<\/span><\/em>og hun f\u00f8dte sin s\u00f8nn, den f\u00f8rstef\u00f8dte. Hun sv\u00f8pte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem<\/span><\/em><\/span>)<\/span><\/p>\n

det vil jeg hente fra det samme evangelium, Luk. kap. 22, hvor det er oversatt slik (2011):<\/span>
\n7<\/span><\/strong><\/span><\/a>\u00a0<\/span>S\u00e5 kom den dagen under de usyrede br\u00f8ds h\u00f8ytid da p\u00e5skelammet skulle slaktes.<\/span><\/span> \u00a0<\/span>8<\/span><\/span>\u00a0<\/span>Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: \u00abG\u00e5 og gj\u00f8r i stand for oss s\u00e5 vi kan holde p\u00e5skem\u00e5ltid.\u00bb<\/span><\/span> \u00a0<\/span>9<\/span><\/span>\u00a0<\/span>De spurte: \u00abHvor vil du vi skal gj\u00f8re i stand?\u00bb<\/span><\/span> 10<\/span><\/strong><\/span><\/a>\u00a0<\/span>\u00abH\u00f8r\u00bb, sa Jesus, \u00abstraks dere kommer inn i byen, vil en mann som b\u00e6rer en vannkrukke, m\u00f8te dere. F\u00f8lg etter ham til det huset han g\u00e5r inn i,<\/span><\/span>11<\/span><\/span>\u00a0<\/span>og si til eieren av huset: \u2018Mesteren sp\u00f8r: Hvor er rommet<\/em><\/strong> (<\/span><\/span>\u03ba\u03b1\u03c4\u03b1\u03bb\u03c5\u03bc\u03b1)(katalyma) der jeg kan holde p\u00e5skem\u00e5ltid med disiplene mine?\u2019<\/span><\/span> 12<\/span><\/strong><\/span><\/a>\u00a0<\/span>Da skal han vise dere et stort rom ovenp\u00e5<\/em><\/strong> (\u03b1\u03bd\u03c9\u03b3\u03b5\u03bf\u03bd \u03bc\u03b5\u03b3\u03b1<\/span><\/span>)(an\u00e5geon mega)(1985: sal ovenp\u00e5<\/em>) med tepper og puter. Der skal dere stelle i stand.\u00bb<\/span><\/span> 13<\/span><\/strong><\/span><\/a>\u00a0<\/span>De gikk da av sted og fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand p\u00e5skem\u00e5ltidet.<\/span>
\nI 1930-oversettelsen er <\/span><\/span>\u03ba\u03b1\u03c4\u03b1\u03bb\u03c5\u03bc\u03b1 <\/span><\/span>i Luk. 2,7 og 22,11 oversatt med herberge<\/em>.
\n\u03b1\u03bd\u03c9\u03b3\u03b5\u03bf\u03bd <\/span><\/span>sikter til et rom over grunnplanet, som ofte fungerte som <\/span><\/span>\u03ba\u03b1\u03c4\u03b1\u03bb\u03c5\u03bc\u03b1 <\/span><\/span>.<\/span><\/span><\/p>\n

Ordet\u00a0<\/span>\u03ba\u03b1\u03c4\u03b1\u03bb\u03c5\u03bc\u03b1 <\/span><\/span> <\/span>brukes bare 3 ganger i det NT, og sikter til et rom. I Bauers leksikon er ordet <\/span>\u03ba\u03b1\u03c4\u03b1\u03bb\u03c5\u03bc\u03b1 <\/span><\/span> 1) oversatt med det engelske \u201dinn\u201d<\/em>, hvor det henvises til Luk.2,7, og 2) \u201dguest room, dining room\u201d<\/em>, med henvisning til Luk. 22,11 og Mark.14,14. Men \u00e5 assosiere 1930- og 1985-oversettelsens bruk av \u201dherberge\u201d i Luk. 2,7 med et \u201dvertshus\u201d\/\u201dgjestgiveri\u201d, blir helt galt \u2013
\n– for det f\u00f8rste, fordi slike overnattingssteder ikke fantes i Betlehem,
\n– for det andre, fordi et slikt hus hadde en annen benevnelse p\u00e5 gresk:\u00a0<\/span>\u03c0\u03b1\u03bd\u03b4\u03bf\u03c7\u03b5\u03b9\u03bf\u03bd<\/span> (pandokjeion) (Bauer: inn<\/em>, where a traveler may find a night\u2019s lodging), av Lukas brukt i lignelsen om den barmhjertige samaritan: <\/span>«S\u00e5 l\u00f8ftet han mannen opp p\u00e5 eselet sitt og tok ham med til et herberge<\/em><\/strong> og pleiet ham.<\/span><\/span>» 10,34<\/span><\/p>\n

Iflg Skarsaune var det heller ikke i Betlehem uvanlig med et\u00a0<\/span>\u03ba\u03b1\u03c4\u03b1\u03bb\u03c5\u03bc\u03b1<\/span><\/span> <\/span>(gjesterom<\/span>)<\/span><\/em> i en 2. etasje i enkelte hus, men hvor hyrdefamiliene til daglig bodde p\u00e5 grunnplanet sammen med husdyr (jfr krybben<\/em>). Var husene bygd inn mot fjellet, kunne de ogs\u00e5 utvide grunnplanet innover i det, da fjellet var \u201dpor\u00f8st\u201d.
\n(Fenomenet bofellesskap mellom dyr og mennesker kjenner vi fra gammel tid ogs\u00e5 i Norge, da varmen fra husdyra kom godt med. Fra tiden i Finnmark husker jeg godt et par steder jeg passerte p\u00e5 Varangerhalv\u00f8ya der det vesle v\u00e5ningshuset (som m\u00e5tte ha overlevd brenninga) sto vegg i vegg med et ditto lite fj\u00f8s\/l\u00e5ve.)<\/span><\/p>\n

Det som det da tegner seg et bilde av, det er, at n\u00e5r en ansvarsfull Josef kommer med Maria til sine slektninger i Betlehem, i god tid f\u00f8r f\u00f8dselen<\/strong>, s\u00e5 er gjesterommet i etasjen over fullt, pga folketellingen.<\/span><\/em> Men der det er hjerterom, der er det ogs\u00e5 husrom, de har et sted \u00e5 gj\u00f8re av seg! Og n\u00e5r tiden for den unge Marias nedkomst opprinner, s\u00e5 f\u00f8der hun i husets f\u00f8rste etasje (i grotten?), hvorfor det ogs\u00e5 heter at barnet ble sv\u00f8pt og lagt i en krybbe<\/em>. Og n\u00e5r hyrdene av engelen f\u00e5r tegnet<\/em>, da vet de med en gang hvor de skal lete, – blant sine egne, for et barn i en krybbe hadde de sett f\u00f8r og var vant med.<\/em><\/span><\/p>\n

Jeg vil med dette gjerne gi et bidrag til \u00e5:<\/span>
\n1. avlive myten om en uansvarlig Josef<\/span><\/strong>, hvor legendedannelsen<\/em> n\u00e6rmest har gitt oss forestillingen om en tafatt hjelpel\u00f8s Josef som drar sin Maria gatelangs og ikke finner husrom noe sted, og ender opp i \u201den stall som var forlatt\u201d. Og dette godt hjulpet av 2005-oversettelsen av Det nye testamente (NT2005).
\nJeg tillater meg \u00e5 sitere fra et frimodig, til dels indignert brev sendt 27.12.2010 til en av Bibelselskapets oversettere:
\n<\/span>\u201dEt \u00e5penbart eksempel p\u00e5 det siste (d.e.: \u201dmeningsoversettelse\u201d), hvordan Bibelselskapet er mer tro mot en legende<\/em>dannelse i etterkant, enn mot grunnteksten, er i sin nyoversettelse av juleevangeliet: \u201dFor de fant <\/span>ikke<\/span> husrom noe sted\u201d:
\nOrdet \u201dfant ikke\u201d st\u00e5r ikke i grunnteksten, \u201dhusrom\u201d st\u00e5r ikke i grunnteksten, og \u201dnoe sted\u201d st\u00e5r heller ikke i grunnteksten.
\nEn harmelig, direkte misvisende<\/em><\/strong> \u201dmeningsoversettelse\u201d er her brukt, som er mer i samsvar med \u201dMary boychild\u201ds fantasifulle utbroderinger enn med det som vitterlig skjedde i Betlehem, og stikk i strid med juleevangeliets egen beretning like ovafor<\/em>: \u201dOg det skjedde, MENS DE VAR DER\u2026.. \u201d\u00a0\u00a0 Var hvor? Rekende gatelangs i Betlehem i ukevis f\u00f8r f\u00f8dselen, forgjeves p\u00e5 jakt etter husrom?.\u201d<\/span>
\nTil svar p\u00e5 dette kom en innr\u00f8mmelse om at <\/span>\u201d\u2026 \u201dhusrom\u201d-l\u00f8sningen i juleevangeliet ikke er spesielt vellykket\u201d<\/span>.
\nDette er da ogs\u00e5 fors\u00f8kt forbedret p\u00e5 i den endelige utgave av den nyeste bibeloversettelsen: «for det fantes ikke husrom f<\/em>or dem<\/em>» st\u00e5r det der. Det er atskillig bedre enn NT2005, men fremdeles \u00e5pent for misforst\u00e5else. For de hadde husrom! (Oversettelsene av 1930 og 1985 sier da heller ikke at det ikke var rom for dem noe sted, bare ikke i herberget<\/em>, som her like gjerne, og helst burde v\u00e6rt oversatt med \u201dgjestev\u00e6relset<\/em>\u201d)<\/span><\/p>\n

\u00a02. avlive myten om Josefs lite gjestfrie slektninger<\/span><\/strong>. Med n\u00f8yaktig samme begrunnelse, og i tillegg: Josef og Maria ble neppe boende \u201di stallen<\/em><\/strong>\u201d i over et \u00e5r, med bes\u00f8k av vismenn innen de m\u00e5tte flykte fra Betlehem, pga Herodes. Matteus skildrer et hus<\/em> (\u03bf\u03b9\u03ba\u03bf\u03c2<\/span>)<\/span> (oikos) som vismennene gikk inn i.
\nHer tilf\u00f8yes ogs\u00e5: Ordet stall<\/em> finnes ikke i grunnteksten i juleevangeliet. Denne forestillingen er kommet inn pga krybben<\/em>.<\/span><\/p>\n

Teksten lyder p\u00e5 gresk (Luk. 2, v. 6-7):<\/span>
\n\u0395\u03b3\u03b5\u03bd\u03b5\u03c4\u03bf\u00a0\u03b4\u03b5\u00a0\u03b5\u03bd\u00a0\u03c4\u03c9\u00a0\u03b5\u03b9\u03bd\u03b1\u03b9\u00a0\u03b1\u03c5\u03c4\u03bf\u03c5\u03c2\u00a0\u03b5\u03ba\u03b5\u03b9\u00a0\u03b5\u03c0\u03bb\u03b7\u03c3\u03b8\u03b7\u03c3\u03b1\u03bd\u00a0\u03b1\u03b9\u00a0\u03b7\u03bc\u03b5\u03c1\u03b1\u03b9\u00a0\u03c4\u03bf\u03c5\u00a0\u03c4\u03b5\u03ba\u03b5\u03b9\u03bd\u00a0\u03b1\u03c5\u03c4\u03b7\u03bd\u00b7<\/span>
\nEgeneto\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>de\u00a0\u00a0 <\/span>en\u00a0\u00a0 <\/span>t\u00e5\u00a0\u00a0 <\/span>einai\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>avtous\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>ekei\u00a0\u00a0 <\/span>epl\u00e6sth\u00e6san\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>hai h\u00e6merai\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>tou\u00a0\u00a0 <\/span>tekein\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>avt\u00e6n,
\nDet skjedde\u00a0\u00a0 *)\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>i\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>den \u00a0<\/span>\u201dv\u00e6ren\u201d deres\u00a0\u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0 <\/span>der\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>fullendtes\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>dagene\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0<\/span>\u201df\u00f8delsen\u201d\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>hennes,<\/span><\/p>\n

\u03ba\u03b1\u03b9 \u03b5\u03c4\u03b5\u03ba\u03b5\u03bd \u03c4\u03bf\u03bd \u03c5\u03b9\u03bf\u03bd \u03b1\u03c5\u03c4\u03b7\u03c2 \u03c4\u03bf\u03bd \u03c0\u03c1\u03bf\u03c4\u03bf\u03ba\u03bf\u03bd, \u03ba\u03b1\u03b9 \u03b5\u03c3\u03c0\u03b1\u03c1\u03b3\u03b1\u03bd\u03c9\u03c3\u03b5\u03bd \u03b1\u03c5\u03c4\u03bf\u03bd<\/span>, \u03ba\u03b1\u03b9
\nkai\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>eteken\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>ton\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>hyion\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>avt\u00e6s\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>ton\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>protokon,\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>kai\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>espargan\u00e5sen\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>avton, \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>kai
\nog\u00a0\u00a0 <\/span>\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>f\u00f8dte\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>s\u00f8nnen\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>sin\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>den\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 f\u00f8rstef\u00f8dte\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>og\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>sv\u00f8pte\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>ham, \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>og<\/span><\/p>\n

\u03b1\u03bd\u03b5\u03ba\u03bb\u03b9\u03bd\u03b5\u03bd \u03b1\u03c5\u03c4\u03bf\u03bd \u03b5\u03bd \u03c4\u03b7 \u03c6\u03b1\u03c4\u03bd\u03b7, \u03b4\u03b9\u03bf\u03c4\u03b9 \u03bf\u03c5\u03ba \u03b7\u03bd \u03b1\u03c5\u03c4\u03bf\u03b9\u03c2 \u03c4\u03bf\u03c0\u03bf\u03c2 \u03b5\u03bd \u03c4\u03c9 \u03ba\u03b1\u03c4\u03b1\u03bb\u03c5\u03bc\u03b1\u03c4\u03b9.<\/span>
\naneklinen\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>avton\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>en\u00a0\u00a0 <\/span>t\u00e6\u00a0\u00a0 <\/span>fatn\u00e6,\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>dioti\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>ouk\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>\u00e6n\u00a0\u00a0 <\/span>avtois\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>topos\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>en\u00a0\u00a0 <\/span>t\u00e5\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>katalymati
\nla\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0<\/span>ham\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>\u00a0\u00a0<\/span>\u00a0<\/span>i\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>krybben\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>fordi\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>ikke\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>var\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>dem\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0<\/span>sted\/plass\u00a0\u00a0 <\/span>i\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>gjesterommet\/-v\u00e6relset.<\/span><\/p>\n

*) ofte brukt som en forsterkningspartikkel<\/span><\/p>\n

\u00a0Et oppbyggelig prekenpoeng som riktignok (kanskje) passer bedre p\u00e5 Skj\u00e6rtorsdag enn p\u00e5 julaften, det er: Det <\/span>\u03ba\u03b1\u03c4\u03b1\u03bb\u03c5\u03bc\u03b1<\/span><\/span> hvor det ikke var plass for Maria og frelseren da han ble f\u00f8dt, det <\/span>\u03ba\u03b1\u03c4\u03b1\u03bb\u03c5\u03bc\u03b1<\/span><\/span> inviterer Jesus sine disipler til den siste kvelden han er sammen med dem og innstifter nattverden (jfr innsteget: Luk.22,11).<\/span><\/p>\n

Et annet oppbyggelig poeng ut av dette er: Hyrdene i Betlehem var en foraktet yrkesgruppe. De var fattige, leiearbeidere for \u201dfiffen\u201d i Jerusalem. Og de hadde d\u00e5rlig rykte p\u00e5 seg. De<\/em> er det som f\u00e5r engle\u00e5penbaringen. De vet<\/em> hvor de skal lete. Blant sine egne.<\/span>
\nI fattige hyrders hjem vokser Den gode hyrde frem<\/span><\/em>\u2026\u00a0 <\/span><\/span><\/p>\n

\u00a0Jeg ser ogs\u00e5 noe \u201doppbyggelig\u201d i at dyrene er representert ved frelserens f\u00f8dsel (Grundtvig: Men okse der og asen sto<\/em>\u2026 og hva ser de? De ser den Gud og Herre god<\/em>!) Det gir tanker i retning av hele skaperverket som skal bli forl\u00f8st (Rom.8,18-21). <\/span><\/p>\n

\u00a0
\n2. H\u00e5pet til krigens barn<\/span><\/em><\/strong><\/p>\n

I forslaget til Salmebok (2008) ble det tatt inn et salmeforslag som lyder slik: (nr. 17)
\n<\/span>\u00a0(Rep:) \u2019Joli kjem n\u00e5r blomar gror opp fr\u00e5 krigens\u00a0 <\/span>brende jord.
\nJoli kjem som mogen frukt n\u00e5r me jagar hat p\u00e5 flukt.\u2019<\/span><\/p>\n

Joli kjem som tre or fr\u00f8 n\u00e5r me delar vatn og br\u00f8d.
\nD\u00e5 i fredens kvite natt h\u00f8yrer hyrding songen att.<\/span><\/p>\n

\u00a02 (Rep.)
\nJoli gjer ein \u00f8rken gr\u00f8n n\u00e5r me byter hemn med b\u00f8n.
\nD\u00e5, n\u00e5r kj\u00e6rleikstankar kjem syng dei over Betlehem.<\/span><\/p>\n

\u00a03. (Rep.)
\nJoli kjem som busk fr\u00e5 grus n\u00e5r me deler land og hus.
\nN\u00e5r me tek ein bror i famn lovsyng englar Jesu namn.<\/span><\/p>\n

\u00a0Denne \u201dsalme\u201d er etter mitt syn \u00e5 betrakte som en av de mest skadelige konsekvenser av at man har latt innf\u00f8re en annen englelovsang med bibeloversettelsen av 1978, og som (dessverre ogs\u00e5) nedfelte seg i kirkens liturgi. (Tilf\u00f8yelse: N\u00e5 kom den heldigvis ikke med i den utgitte nye Norsk salmebok.)<\/span><\/p>\n

\u00a0Frem til 1978 sang vi i h\u00f8ymessens Gloria sammen med englene slik den er gjengitt i den norske bibeloversettelsen av 1930:
\nLiturg: \u00c6re v\u00e6re Gud i det h\u00f8yeste!
\nMenighet: <\/span>\u2026og fred p\u00e5 jorden, i<\/strong> mennesker Guds velbehag.<\/span><\/em><\/p>\n

\u00a0Fra og med 1978 synger vi (sammen med englene):<\/span>
\n\u2026og fred p\u00e5 jorden, blant<\/strong> mennesker som har Guds velbehag<\/strong>.<\/span><\/em><\/p>\n

\u00a0Og fra og med 2011 synges det:<\/span>
\n\u2026og fred p\u00e5 jorden, blant<\/strong> mennesker (som) Gud har glede i<\/strong>.<\/span><\/em><\/p>\n

\u00a01930-oversettelsen kan med hell knytte \u201dvelbehaget\u201d til inkarnasjonens mysterium, det faktum at Gud kommer i menneskers lignelse, i kj\u00f8d. <\/em>Der evangeliet forkynnes som det h\u00e5p det er, over en krigsskadd jord.
\nDet mest anskuelige og dramatiske eksempel p\u00e5 dette er soldatene p\u00e5 Vestfronten under 1. verdenskrig som legger ned v\u00e5pnene p\u00e5 julaften fordi det ble for meningsl\u00f8st \u00e5 krige n\u00e5r juleevangeliets budskap inntok sinn\u00a0 <\/span>og tanker, og dermed \u2013 for en stakket stund \u2013 ble Ordet som skaper hva det nevner.<\/em>
\nEn kan i denne sammenheng ogs\u00e5 tenke p\u00e5 Jesu ord: Omvend dere, for<\/strong> himlenes rike er kommet n\u00e6r<\/em>. (Han sier ikke: Omvend dere, s\u00e5 skal det kommer n\u00e6r, Guds rike.)
\nDe to siste, 1978- og 2011-englelovsangene, ligger faretruende n\u00e6r \u00e5 reservere freden p\u00e5 jorden til mennesker hvor den gode vilje er noe som allerede ligger dem for h\u00e5nden<\/em>. Alts\u00e5: Der er to kategorier mennesker til: De som fortjener \u00e5 f\u00e5 freden lyst over seg, og de som ikke gj\u00f8r det.
\nDen siterte salme fra Forslaget 2008 gj\u00f8r nettopp dette: Snur evangeliet p\u00e5 hodet og innf\u00f8rer det betingede evangelium som Paulus i Galaterbrevet forbanner. Dette har jeg f\u00f8r i leserinnlegg i V\u00e5rt Land omtalt som julenisseteologi<\/em><\/strong>: folkelig forst\u00e5tt som at Gud kun kommer med gaver (avgrenser evangeliet, det glade budskapet om fred over jorden) til de snille barna.
\nMens vi med Pauli ord om tidens fylde (da Gud sendte sin s\u00f8nn) tolker dette som: \u201dDa det i den kjente menneskehets natt var p\u00e5 sitt m\u00f8rkeste,\u201d – da kom lyset, –
\nder innf\u00f8res istedet den betingede kj\u00e6rlighet: Joli kjem n\u00e5r\u2026.(\u2026<\/span>vi har tatt oss sammen<\/span>!)<\/span><\/p>\n

Og hele stridens kjerne st\u00e5r som kjent om en bitteliten \u201ds\u201d i grunnteksten, til ordet velbehag<\/em>.
\nEn bitteliten genitivs s:<\/span>
\n\u03b5\u03bd \u03b1\u03bd\u03b8\u03c1\u03c9\u03c0\u03bf\u03b9\u03c2 \u03b5\u03c5\u03b4\u03bf\u03ba\u03b9\u03b1 – eller:
\n<\/span>en\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>anthr\u00e5pois\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>evdokia<\/span>
\n<\/span>i\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>mennesker\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>velbehag\u00a0 <\/span><\/span><\/span><\/p>\n

\u03b5\u03bd \u03b1\u03bd\u03b8\u03c1\u03c9\u03c0\u03bf\u03b9\u03c2 \u03b5\u03c5\u03b4\u03bf\u03ba\u03b9\u03b1\u03c2 ?
\n<\/span>en\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>anthropois\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>evdokias<\/span><\/span>
\nblant mennesker\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>velbehags<\/span>\u00a0\u00a0 ?<\/span>
\nDet er den f\u00f8rste lesem\u00e5ten som har st\u00f8tte i de fleste h\u00e5ndskriftene, de s\u00e5kalte\u00a0<\/span>Merheitstexte.
\nDet er ogs\u00e5 denne lesem\u00e5te Jacob Jervell anvender i sin oversettelse av evangeliene i Bokklubbens serie \u201dHellige skrifter\u201d: \u2026og fred p\u00e5 jorden, hans n\u00e5de over menneskene.<\/em><\/span><\/p>\n

\u201dEr dette s\u00e5 viktig da?\u201d
\nJeg mener at det er det. Ord er viktige, ord danner bilder, de normerer, former v\u00e5re oppfatninger av tingenes tilstand.<\/em><\/strong>
\nDen siterte salmen er et av de grelleste utslag av hva det som har nedfelt seg i den nye h\u00f8ymesseliturgiens \u201denglelovsang\u201d kan gi – av et \u201dannet<\/em> evangelium\u201d \u2013 hvor frelsen er for de snille, de som har klart \u00e5 ta seg sammen, som anstrenger seg, en type synergisme<\/strong> som er det rene nakne evangelium fremmed.<\/em>
\n(Hvorfor det heller ikke er s\u00e5 rart at man til dette mennesket, som er p\u00e5 innsiden og har klart \u00e5 ta seg sammen, er gitt hallesbyinspirerte \u201dgi-oss-kraft-b\u00f8nner\u201d i fleng, i stedet for den bibelske erkjennelse som g\u00e5r som en r\u00f8d tr\u00e5d gjennom b\u00e5de det Gamle og det Nye Testamente: at i min svakhet, min skr\u00f8pelighet, i min avmakt, i mitt m\u00f8rke – s\u00e5 er det Herren<\/em><\/strong> som er min styrke og lovsang.)
\n(Jfr.: slik det spede barnet har sin styrke i de armene som b\u00e6rer det, ikke i seg selv.)
\n<\/span><\/p>\n

Det er verdt \u00e5 merke seg at det i h\u00f8ymesseliturgiens Gloria ikke st\u00e5r noe komma, som kunne ha ledet tankene i riktig(ere) retning, at freden p\u00e5 jorden<\/em> er et universelt budskap\/h\u00e5p til en forpint menneskehet. Der er t.o.m. ordet \u201dsom\u201d<\/em> satt i (parentes).
\nEt komma i den ene og en parentes rundt «som» i den andre av de to setningene nedenfor gir dem to vidt forskjellige betydninger:
\n<\/span>\u2026og fred p\u00e5 jorden blant mennesker, som Gud har glede i. <\/span>
\n\u2026og fred p\u00e5 jorden blant mennesker (som) Gud har glede i. <\/span><\/p>\n

Den f\u00f8rste setningens komma gj\u00f8r at «som<\/em>» viser tilbake til mennesker,<\/em> i betydningen: til forskjell fra all annen skapning.
\nDen andre setningen – som er en gjengivelse av Gloria i den nyeste h\u00f8ymesseliturgien – spesifiserer\/presiserer\/avgrenser freden til de mennesker Gud har glede i. Dette vil jeg karakterisere som tragisk.<\/span><\/p>\n

\u2026i mennesker (Guds) velbehag<\/em><\/strong> er i vidunderlig samklang med inkarnasjonens ubegripelige mysterium. Dette<\/em><\/strong> er det, som ogs\u00e5 b\u00f8r forkynnes \u201dfor alt folket\u201d p\u00e5 en julaften. Og slik burde det fremdeles ha st\u00e5tt i h\u00f8ymessens Gloria til avsynging enhver s\u00f8ndag!
\n<\/span><\/p>\n

\u00a0Avslutningsvis<\/span><\/em><\/strong> et lite NotaBene til Lukas sin bemerkelsesverdige bruk av ordet <\/span>\u03b5\u03b3\u03b5\u03bd\u03b5\u03c4\u03bf<\/span> (egeneto)(det skjedde<\/em><\/strong>) i juleevangeliet (latin: factum est<\/em><\/strong>) (alts\u00e5: som noe helt annet enn eventyrfortellingens \u201ddet var en gang\u201d):<\/span>
\n– <\/span>\u03b5\u03b3\u03b5\u03bd\u03b5\u03c4\u03bf<\/span> i de dager (v.1)
\n– Denne f\u00f8rste innskrivning\u00a0<\/span>\u03b5\u03b3\u03b5\u03bd\u03b5\u03c4\u03bf<\/span> <\/span>mens Kvirinius\u2026. (v.2)
\n– <\/span>\u03b5\u03b3\u03b5\u03bd\u03b5\u03c4\u03bf<\/span> mens de oppholdt seg der \u2026 (v.6)
\n– Og plutselig <\/span>\u03b5\u03b3\u03b5\u03bd\u03b5\u03c4\u03bf<\/span> sammen med engelen (v.13)
\n– Og <\/span>\u03b5\u03b3\u03b5\u03bd\u03b5\u03c4\u03bf<\/span> da englene var dratt fra dem..(v.15)<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u00a0En tekstgjennomgang av Juleevangeliet (Luk. 2,1-14) opprinnelig fremf\u00f8rt p\u00e5 et prestem\u00f8te med homiletisk juleverksted Granavollen 29.11.2012. N\u00e5r jeg v\u00e5ger meg ut p\u00e5 nettet med denne gjennomgangen er det verken fordi jeg er noen fagtung ekseget eller gresk-ekspert, men rett og … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[88],"tags":[160,193,162,157,161,154,155,156,163,159,158],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/770"}],"collection":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=770"}],"version-history":[{"count":14,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/770\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":773,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/770\/revisions\/773"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=770"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=770"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=770"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}