{"id":607,"date":"2012-05-01T23:57:18","date_gmt":"2012-05-01T21:57:18","guid":{"rendered":"http:\/\/yngves.com\/?p=607"},"modified":"2013-02-21T00:52:14","modified_gmt":"2013-02-20T23:52:14","slug":"en-1-mai-tale","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/yngves.com\/?p=607","title":{"rendered":"En 1. mai-tale"},"content":{"rendered":"

Jevnaker 1998
\n<\/strong>Se ogs\u00e5 avsnittet: Forhistorie og et viktig m\u00f8te<\/a><\/p>\n

\u00c6rede forsamling!
\nLa meg f\u00f8rst si at det er med ydmykhet og respekt jeg st\u00e5r her i dag. S\u00e5 vidt meg bekjent er det f\u00f8rste gang at en prest er invitert til \u00e5 holde 1.mai-tale her i Jevnaker.<\/p>\n

Med tanke p\u00e5 avisskriveriene om lunken og stadig synkende oppslutning om 1.mai og frustrerte arrang\u00f8rer som fristes til \u00e5 gi opp fordi folk ikke lenger gidder \u00e5 engasjere seg, s\u00e5 kunne onde tunger vinkle det dit hen at det er begravelsestalen<\/em> presten er invitert for \u00e5 holde.(!)<\/p>\n

La det derfor v\u00e6re sagt med en gang:
\nDet er mer enn noen gang<\/strong> bruk for arbeiderbevegelsens gamle solidaritetsidealer og gi dem et nytt innhold, for \u00e5 demme opp mot skremmende tendenser i tiden.\u00a0 Men tiden er kanhende moden for \u00e5 ta pause i akkurat demonstrasjonstogene for ikke \u00e5 ende opp som en artig\u00a0 kuriositet – som en liten samling bevegelige museumsgjenstander med falmede flagg som holder liv i en gammel tradisjon for tradisjonens skyld – og som folk trekker p\u00e5 smileb\u00e5ndet av.\u00a0 For kampen med r\u00f8tter tilbake i 30-\u00e5ra er vunnet, den. Ta heller det manglende behov for \u00e5 g\u00e5 i tog som en seier, og ikke som et nederlag.<\/p>\n

S\u00e5 istedenfor \u00e5 avvikle hele greia, – i erkjennelse av at vi mer enn noen gang trenger arbeiderbevegelsens gamle idealer med oss inn i neste \u00e5rtusen, utfordrer jeg til \u00e5 tenke i nye baner.\u00a0 For kampen for nestekj\u00e6rlighet, den er aldri vunnet en gang for alle. Vi er kommet i en ny tid med nye utfordringer som kanskje vil kreve andre virkemidler. Men det skal jeg komme tilbake til. (Behovet for \u00e5 g\u00e5 i demonstrasjonstog kan bli aktuelt igjen, f\u00f8r vi vet ordet av det.)<\/p>\n

Det at en av prestene i Jevnaker inviteres hit, opplever jeg som et som et s\u00e5nt gjensidig behov for nyorientering, ved siden av at vi med dette er med p\u00e5 \u00e5 skrive et nytt kapittel i den lokale bygdehistorie.<\/p>\n

Og her h\u00e5per jeg inderlig at jeg f\u00e5r et endelig ja fra min navnebror Yngve med etternavnet H\u00e5gensen om et st\u00f8rre m\u00f8te her p\u00e5 Jevnaker i august -99 om nettopp forholdet mellom kirken og arbeiderbevegelsen.\u00a0 For kirken har – historisk sett – ikke s\u00e5 rent lite \u00e5 gj\u00f8re opp for seg, p\u00e5 det punktet.<\/p>\n

For hva har vi felles? Egentlig?
\nArbeiderbevegelsens solidariske slagord heter:\u00a0 En for alle, alle for en.<\/em><\/p>\n

Det er min overbevisning at bakom de sosiale omveltninger i Europa i forrige \u00e5rhundre, med slagordene frihet, likhet og brorskap,<\/em> s\u00e5 hadde det ligget en surdeig og gj\u00e6ret, – med tanker atskillig eldre enn Karl Marx –
\nen gammel surdeig, hvis innhold var forkynt i de praktfulle katedraler gjennom \u00e5rhundrer, og omsider var skj\u00f8nt – eller gjenoppdaget – av helt andre mennesker enn de med presteskrudens pomp og prakt og gullkors p\u00e5 magen. En s\u00e5nn liten surdeig er hentet fra et gammelt frihetsbrev<\/em>, et brev som er et intenst flammende oppgj\u00f8r mot tendensen til \u00e5 trellbinde mennesker som var satt i \u00e5ndelig frihet:<\/p>\n

Galaterne 3,27 Alle dere som er d\u00f8pt til Kristus, har kledd dere i Kristus.\u00a0 Her er det ikke j\u00f8de eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle \u00e9n, i Kristus Jesus.<\/em><\/p>\n

Arbeiderbevegelsens slagord: En for alle, alle for en<\/em>, det bunner alts\u00e5 i et annet guddommelig<\/strong> slagord, som er det kristne evangelium i en sum og g\u00e5r atskillig dypere: En for alle, alle i <\/strong>en.<\/em><\/p>\n

En av de foraktelige innvendinger mot kristendommen har v\u00e6rt at den var en religion for slaver.\u00a0 For i det gamle romerske imperiet var det ikke minst blant slavene kristendommen ble utbredt.
\nEgentlig er jo dette et av de beste komplimentene en kan gi kristendommen.<\/p>\n

For hva var det slaven oppdaget i denne nye religionen?\u00a0 Jo, der leste han – dypest sett – sitt eget frihetsbrev<\/em>: I Kristus er det ingen forskjell p\u00e5 folk, som vi h\u00f8rte, der spiller det ingen rolle om du er j\u00f8de eller greker, sort eller hvit, slave eller fri, tjener eller herre, mann eller kvinne:
\nI Kristus er alle en<\/strong>, der er alle rasemessige, klassemessige og kj\u00f8nnsmessige skiller visket ut,- alle opererer p\u00e5 det samme plan, i det samme fellesskap, med n\u00f8yaktig den samme verdi.<\/p>\n

Noe som kunne resultere i –\u00a0 i disse nye sammenslutninger som oppsto og etterhvert ble kjent som kristne –\u00a0 at slaven ble valgt til leder i menigheten, mens hans herre var et vanlig medlem.
\nDen kristne menighet er m.a.o. ogs\u00e5 et kollektiv. Jeg v\u00e5ger den p\u00e5standen at det er ingen som har levert en kraftigere solidaritetserkl\u00e6ring mennesker imellom enn Paulus, som er bedre enn sitt rykte.\u00a0 Vi har allerede h\u00f8rt et av hans ord, som det var dynamitt i for samfunnsstrukturene p\u00e5 hans tid.<\/p>\n

Og h\u00f8r ogs\u00e5 hva han sier om den kristne menighet som Kristi legeme, der:
\n\u00f8yet ikke kan si til h\u00e5nden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til f\u00f8ttene: «Jeg har ikke bruk for dere».\u00a0 Tvert imot! De lemmer p\u00e5 legemet som synes \u00e5 v\u00e6re svakest, nettopp de er n\u00f8dvendige.
\nMen n\u00e5 har Gud f\u00f8yd sammen legemet og gitt mer \u00e6re til det som mangler \u00e6re,\u00a0 for at det ikke skal bli splittelse i legemet, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre.\u00a0 For om ett lem lider, lider alle de andre med. Om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg. <\/em><\/p>\n

Kan det sies kraftigere at vi mennesker lever i et ul\u00f8selig fellesskap der vi er avhengige av hverandre og der ethvert menneske har sin enest\u00e5ende verdi??<\/p>\n

Ikke \u00e5 undres over at disse ideene m\u00e5tte<\/em> virke truende i det selvsamme klassebevisste romerske imperium hvor statsborgerskap enten var en status du ble f\u00f8dt til – eller m\u00e5tte kj\u00f8pe for dyre penger, og hvor keiseren forlangte \u00e5 bli tilbedt som gud. Noe de kristne nektet \u00e5 b\u00f8ye seg for.
\nIkke \u00e5 undres over at denne nye sekten som bar i seg s\u00e5 mange elementer som kunne true samfunnsordenen og makten, – at den m\u00e5tte elimineres.<\/p>\n

Men s\u00e5 skjer det, som s\u00e5 ofte skjer, – en dypt rotfestet menneskelig egenskap, en psykologisk mekanisme som har gjentatt seg gang etter gang i historien, i\u00a0 samfunn og familie:
\nAt den forfulgte blir en forf\u00f8lger, n\u00e5r han selv kommer til makten.
\nHer f\u00e5r enhver av oss g\u00e5 i seg selv.<\/strong><\/p>\n

\u00c5 ha makt, det smaker s\u00f8tt, men er ogs\u00e5 farlig. Det er ikke alle som t\u00e5ler det. Kirken t\u00e5lte det heller ikke, enda den skulle ha de aller beste forutsetninger til det, med l\u00e6remesterens bakvendtlandord i mente, n\u00e5r han til disiplene sine sa:<\/p>\n

Dere vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.\u00a0 Slik skal det ikke v\u00e6re blant dere; men den som vil bli stor iblant dere, han skal v\u00e6re de andres tjener,\u00a0 og den som vil v\u00e6re den f\u00f8rste blant eder, han skal v\u00e6re de andres trell, <\/em><\/p>\n

Ikke engang v\u00e5r protestantiske kirke, protestkirken, som startet med en oppr\u00f8rsk augustinermunk som siden omtalte den maktsyke paven i Rom som
\npaveeslet med de lange esel\u00f8rer og den ford\u00f8mte l\u00f8gnekjeft<\/em>,
\nMartin Luther, som har levert s\u00e5 fundamentale tanker om statsmakten og kirkemakten, som ikke m\u00e5 sammenblandes, –
\nda staten har f\u00e5tt sverdets makt og kirka kun skal v\u00e6re samvittighetens r\u00f8st og ha ordets makt,-
\nikke engang Luther var i stand til \u00e5 ta konsekvensen fullt ut av sine egne tanker om et kristenmenneskes frihet og ta de livegne utsultede b\u00f8ndenes parti da de – inspirert av hans tanker gjorde oppr\u00f8r mot den sosiale urett.<\/p>\n

Det f\u00f8rte til at reformasjonen ikke ble den folkebevegelsen som den tegnet til \u00e5 bli. Istedenfor, da religion til alle tider ogs\u00e5 er et hendig instrument for makthaveren til \u00e5 sikre enhetskulturen i det riket man hersker over og \u00f8nsker \u00e5 holde sammen, s\u00e5 ble reformasjonen i DanmarkNorge innf\u00f8rt med tvang. Av kongen<\/em>.\u00a0 Og vi fikk etterhvert ei statskirke hvor presten ble kongens embetsmann.<\/p>\n

Og s\u00e5 ille kunne det siden bli, med hensyn til kirkens rolle som \u00f8vrighetens forlengede arm som strukturbevarende faktor, at i slavehandelens verste periode, hvor DanmarkNorge spilte en aktiv rolle,\u00a0 var det i gudstjenesten i Danmarks kirker flettet inn en forb\u00f8nn for dem som drev med slavehandelen fra K\u00f8benhavn, at deres reiser og forehavende mellom Afrika og Nord-Amerika m\u00e5tte lykkes!<\/p>\n

Slik var det ikke Kirken som gikk i bresjen for \u00e5 oppheve slaveriet,
\n– det var ikke Kirken som gikk i bresjen for \u00e5 gi kvinnene stemmerett her til lands, – og
\n– det var heller ikke Kirken som gikk i bresjen for den gryende arbeiderbevegelses kamp mot husmannsvesen og annet uvesen som holdt massene nede i armod og fattigdom.<\/p>\n

Enda det var derfra tankene var s\u00e5dd!<\/p>\n

Noen hederlige unntak blant presteskapets embetsmenn fantes riktignok, som med en sosialt utviklet samvittighet talte arbeidernes sak i 30-\u00e5ra. Men de var ikke mange.<\/p>\n

S\u00e5 – paradoksalt nok – surdeigskraften i Jesu<\/strong> l\u00e6re \u00a0den slo ut alle andre steder enn i det kirkelige embetsrom – hvor det i tr\u00e5d med \u00f8vrighetens \u00e5nd ble betraktet som et oppr\u00f8r mot Guds skaperorden \u00e5 tukle med samfunnets strukturer,-
\ntil tross for at det ikke<\/strong> er Jesus som har sagt:
\n– Skomaker, bli ved din lest<\/em>, eller det velkjente ordet om at
\n– det er forskjell p\u00e5 kong Salomo og J\u00f8rgen hattemaker,<\/em>
\net ordtak som for \u00f8vrig lever i beste velg\u00e5ende den dag i dag, ogs\u00e5 her – i steinr\u00f8ysa, bare du har penger nok.<\/p>\n

Arbeiderbevegelsen har stort sett oppn\u00e5dd sine m\u00e5l om et materielt sett bedre samfunn. Ja, ikke bare det:\u00a0 Det st\u00f8rste som kan sies er at ARBEIDERBEVEGELSEN I L\u00d8PET AV 100 \u00c5R KLARTE DET KIRKA IKKE MAKTET P\u00c5 FLERE HUNDRE:\u00a0 \u00c5 FJERNE KLASSESKILLENE I SAMFUNNET V\u00c5RT.
\nDer fortjener arbeiderbevegelsen v\u00e5r TAKK, og takknemlighet.<\/p>\n

I s\u00e5 m\u00e5te var det arbeiderbevegelsen som har maktet – mer eller mindre uten \u00e5 vite det – \u00e5 sette ut i livet likeverdsidealet som springer ut av den guddommelige solidaritet som er symbolisert og nedfelt i v\u00e5rt norske flagg.<\/p>\n

Folk flest har det ganske bra. Men ved \u00e5 oppn\u00e5 dette, s\u00e5 har – ironisk nok – arbeiderbevegelsen v\u00e6rt med \u00e5 legge grunnlaget for sin egen sviktende oppslutning. N\u00e5r folk flest materielt sett har det s\u00e5 bra, hvorfor da bry seg med \u00e5 g\u00e5 i tog? Det er i og for seg ikke bekymringsfullt, det kan snarere v\u00e6re et sunnhetstegn.<\/p>\n

Det virkelig bekymringsfulle er hvorvidt det vi opplever i dag er uttrykk for generell likegyldighet og manglende engasjement til fordel for alle de fattige Lasarus’er som fremdeles ligger fulle av verkende s\u00e5r utenfor porten til den rike, som n\u00e5 er oss.<\/p>\n

Derfor sier jeg, at det er bruk for arbeiderbevegelsens solidaritetsidealer, mer enn noen gang f\u00f8r, –\u00a0 der utfordringen best\u00e5r i \u00e5 tenke nytt:\u00a0 Var det noe vi mistet underveis?<\/p>\n

Revyartisten og satirikeren Ole Paus har en gang sagt det slik: Vi har alt, men det er ogs\u00e5 alt vi har.<\/em> Vi trenger m.a.o. ikke bare noe \u00e5 leve av, men noe \u00e5 leve for.<\/p>\n

For det er en skrikende tomhet i den skaml\u00f8se nyrikdommen som har dukket opp, og lager nye klasseskiller igjen i blant oss. Og med god PR fra den kul\u00f8rte ukepresse, av tabloidavisene og TV2,\u00a0 som legger seg nesegrus flat av beundring og f\u00e5r de nyrike til \u00e5 fremst\u00e5 som det ideelle, attr\u00e5verdige \u00e5 strekke seg etter for oss andre –
\n– som strever med \u00e5 betale de faste utgifter ved siden av \u00e5 fors\u00f8rge familien, –
\ns\u00e5 setter de sin \u00e6re i \u00e5 ose av sin rikdom, noen ogs\u00e5 med god hjelp og st\u00f8tte av statlige subsidier.<\/p>\n

Og s\u00e5 lokker og lurer staten av oss andre enda noen ekstra skattekroner ved \u00e5 forespeile muligheten til \u00e5 vinne den store lykken, Jackpotten i lotto.
\nLykken er i dag \u00e5 bli rik, lottomillion\u00e6r. Ikke \u00e5 v\u00e6re et kj\u00e6rlig, tjenende menneske.<\/p>\n

Smittet av de s\u00e5kalt frie markedskreftenes kyniske og beinharde spill, ser vi n\u00e5 at l\u00f8nnssolidariteten innenfor en og samme yrkesgrupper rakner, den er p\u00e5 full fart ut, til fordel for avl\u00f8nning etter dyktighet,\u00a0 eller for \u00e5 bruke et mer dekkende uttrykk: Etter trynefaktoren.
\nDet er i ferd med \u00e5 skje i presteskapet, og n\u00e5 rettes presset mot l\u00e6rerne.<\/p>\n

Derfor er det p\u00e5 tide at vi stanser opp og sp\u00f8r: Hva er det som er i ferd med \u00e5 skje? Hva slags ego-samfunn er det vi ser konturene av?
\nDet er<\/strong> p\u00e5 tide at vi sp\u00f8r: Hva skal det norske hus fylles med?<\/p>\n

Hvilke verdier skal vi s\u00f8ke etter og som skal prege v\u00e5rt samfunn som i dag er helt annerledes enn det var i de harde 30-\u00e5ra?<\/p>\n

Jeg opplever en n\u00e6r og ul\u00f8selig sammenheng mellom Jaglands norske hus og Bondeviks verdikommisjon.
\nLegg merke til hvor den st\u00f8rste raljeringen over initiativet til en verdidebatt kommer fra: Den kommer fra anarkistisk hold!<\/p>\n

N\u00f8dvendigheten av virkelig \u00e5 reise en debatt om hva slags samfunn vi \u00f8nsker \u00e5 bygge, den kom her om dagen skremmende klart til syne,\u00a0 n\u00e5r det som er blitt landets nest st\u00f8rste parti inviterer en anarkist til \u00e5 holde festtale p\u00e5 sitt landsm\u00f8te.<\/p>\n

Og hva er anarkistens bud nr. 1?
\nJo, det er at jeg har ingen annen gud enn meg selv,
\ndet er jeg selv<\/strong> som suverent<\/strong> bestemmer over mine egne normer og verdier, det har ingen andre noe som helst med \u00e5 blande seg borti<\/strong>.<\/p>\n

Dette h\u00f8res s\u00e5 besn\u00e6rende riktig og forlokkende ut.
\nMen hvor er det blitt av hensynet til min neste<\/strong> i et s\u00e5nt superindividualistisk utsagn?<\/p>\n

Vi ser et eks. p\u00e5 det i debatten om s\u00f8ndags\u00e5pne butikker. Vi h\u00f8rer de indignerte utbruddene over at noen kan oppkaste seg til dommere over meg<\/strong> og bestemme hvorvidt jeg<\/strong> skal f\u00e5 handle p\u00e5 s\u00f8ndager.\u00a0 Staten har da vel ikke noe med \u00e5 detaljregulere det?<\/p>\n

Men: Hva skjuler seg i denne tankegangen?
\nJo, bakom ligger den selvf\u00f8lgeligste forestilling fra den selvsamme viktige meg:<\/strong> at andre er til for \u00e5 tjene meg<\/strong> og dekke meg<\/strong> og mine behov, — s\u00e5nn at hvis jeg har glemt \u00e5 kj\u00f8pe Nugatti p\u00e5 en av de tre store butikkene her p\u00e5 Jevnaker som til overm\u00e5l holder \u00e5pent til 8 hver kveld og til 6 p\u00e5 l\u00f8rdager,\u00a0 s\u00e5 forventer jeg at den samme damen som ellers i uka st\u00e5r p\u00e5 og jobber skift og gleder seg til\u00a0 helga, –\u00a0 hun skal santfordyden meg sitte der om s\u00f8ndagen ogs\u00e5 for \u00e5 ivareta min «uffameg jeg er s\u00e5 glemsk av meg»,<\/em> s\u00e5nn at ungene mine f\u00e5r yndlingsp\u00e5legget sitt til s\u00f8ndagsutflukten vi hadde planlagt i solskinnet!!<\/p>\n

Men en annen, atskillig mer skremmende konsekvens av anarkiet er dette:
\n(Et f\u00f8rstesideoppslag av Dagbladet holdes frem hvor det st\u00e5r:)
\n«MAFIA STYRER ten\u00e5ringskriminaliteten»<\/p>\n

Vi leser i ingressen inni avisen om Oslo-ungdom i faresonen:
\n– 60% av ten\u00e5ringene g\u00e5r rundt med v\u00e5pen.
\n– Mafia og gangstere er ungdommens idealer, torpedoer har heltestatus.
\n– Ungdom lokkes og trues til kriminalitet med mafiametoder.<\/p>\n

Og jeg er ogs\u00e5 redd og bekymret for den \u00f8kende s\u00f8kning blant ungdom til nynazistiske milj\u00f8er som gir surrogattrygghet til erstatning for, .. ja for hva? Jeg er ikke s\u00e5 sikker p\u00e5 at leflingen med gamle dagers \u00e5sa-tro og vikinge\u00e5nd vi ogs\u00e5 ser i denne forbindelse vil gj\u00f8re det s\u00e5 mye triveligere iblant oss.<\/p>\n

P\u00e5 samme m\u00e5te som kirka under krigen allierte seg med alle gode krefter og dannet front mot nazismen, s\u00e5 st\u00e5r vi n\u00e5 overfor s\u00e5 sterke og skremmende krefter at vi p\u00e5 ny trenger \u00e5 st\u00e5 sammen – i erkjennelse av at vi har mer felles, enn som skiller.<\/p>\n

Og s\u00e5 tenker jeg – i all min naivitet: I og med at de fleste som identifiserer seg med arbeiderbevegelsen ogs\u00e5 er fullverdige medlemmer av kirka<\/strong> – s\u00e5 har vi i kirka et potensiale til en mektig ja-bevegelse<\/strong>:<\/p>\n

D\u00e5psstatistikken for Jevnaker senest i fjor er p\u00e5 90%!
\nHvor foreldre har gitt seg selv anledning til \u00e5 markere et JA til tro p\u00e5 kj\u00e6rligheten som den sterkeste makt i tilv\u00e6relsen,-
\net ja som ogs\u00e5 markerer –
\net NEI til fors\u00f8mte barn,
\net NEI til utrygge barn,
\net NEI til all d\u00e6velskapen som truer og tvinger seg inn p\u00e5 oss.<\/p>\n

Vi har gode oppmuntrende muligheter til i fellesskap \u00e5 gj\u00f8re Jevnaker – den vakreste bygda p\u00e5 Hadeland – til ogs\u00e5 \u00e5 bli den tryggeste og triveligste \u00e5 bo i.<\/p>\n

Kan det v\u00e6re en felles m\u00e5lsetting for kirke-arbeiderbevegelse i \u00e5rene som kommer?
\nFor det ene i samarbeid med skolen.
\nFor det andre med bakgrunn i 1.mai-parolen «Kjennskap gir vennskap»<\/em> ta initiativet til en aksjon godt naboskap i samarbeid med de lokale vel, R\u00f8de Kors og andre lag\/foreninger.
\nHvor ogs\u00e5 den fremmede fra andre himmelstr\u00f8k er inkludert.<\/p>\n

Lykke til, og takk for oppmerksomheten!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jevnaker 1998 Se ogs\u00e5 avsnittet: Forhistorie og et viktig m\u00f8te \u00c6rede forsamling! La meg f\u00f8rst si at det er med ydmykhet og respekt jeg st\u00e5r her i dag. S\u00e5 vidt meg bekjent er det f\u00f8rste gang at en prest er … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[87],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/607"}],"collection":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=607"}],"version-history":[{"count":12,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/607\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":609,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/607\/revisions\/609"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=607"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=607"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=607"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}