{"id":474,"date":"2011-12-26T22:33:31","date_gmt":"2011-12-26T21:33:31","guid":{"rendered":"http:\/\/yngves.com\/?p=474"},"modified":"2012-01-29T02:06:27","modified_gmt":"2012-01-29T01:06:27","slug":"guds-solidaritet-rosen-jesus-kristus","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/yngves.com\/?p=474","title":{"rendered":"Guds solidaritet – rosen Jesus Kristus"},"content":{"rendered":"

Preken p\u00e5 juledag 2011 <\/strong><\/p>\n

F\u00f8r prekenen sang Jevnaker Korforening julesalmen Det hev ei rosa sprunge.<\/em><\/p>\n

\u00c5ret 2011 har v\u00e6rt et \u00e5r som vil bli skrevet inn i norgeshistorien som et smertefullt og vondt \u00e5r. Men midt i det vonde skjedde det noe annet, nesten uh\u00f8rt, som ogs\u00e5 gikk verden over i nyhetene:
\nEt roseopptog i hovedstaden: titusener av hvite og r\u00f8de roser i l\u00f8ftet bevegelse. En kraftfull demonstrasjon og solidaritetserkl\u00e6ring uavhengig av partifarver.
\nV\u00e5r egen kronprins valgte \u00e5 sette et ord p\u00e5 dette som l\u00f8d som et ekko fra en formaning fra en apostels brev til keiserhovedstaden der han selv en gang skulle lide martyrd\u00f8den: La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode! (Rom.12,21)<\/a><\/em>:
\n– \u201dI kveld er gatene fylt \u2013 av kj\u00e6rlighet.\u201d<\/em><\/p>\n

Det var en n\u00f8dvendig appell, som et alternativ til den lynsjestemning som ogs\u00e5 ulmet – i sosiale medier\u2026
\nMennesket er et sammensatt vesen, med tendenser i begge retninger, til det gode, men ogs\u00e5 til det onde. Den bitreste pille \u00e5 svelge er den – at vi er i slekt. Uaktet hudfarve og religion, s\u00e5 er vi i slekt, – b\u00e5de med den<\/em> og med dem<\/em> som st\u00e5r midt i ugjerningenes barbari, men ogs\u00e5 med den uselviske oppofrende godhet. Ikke som et enten eller, men som et b\u00e5de og. Deri ligger v\u00e5r skjebne, men ogs\u00e5 v\u00e5rt h\u00e5p.
\nEn fallen engel er det ikke h\u00e5p for.
\nMen Adams barn, de er i slekt, b\u00e5de med han som falt, men ogs\u00e5 med han som seiret og vant over den onde. Som den annen Adam, s\u00e5 er Jesus, Guds S\u00f8nn, blitt v\u00e5r bror<\/em>, som kom og ble ett med oss i v\u00e5r natt.
\nVi reiser oss og synger h\u00f8ytidsverset:
\nEn frelser er oss f\u00f8dt i dag, i mennesker Guds velbehag,
\n<\/em>Gud v\u00e6re pris og \u00e6re! Nu er han f\u00f8dt i Davids stad,
\n<\/em>Den s\u00f8nn som englene tilbad, velsignet evig v\u00e6re!
\n<\/em>Min sjel, kjenn vel, denne n\u00e5de fri fra v\u00e5de, mett ditt \u00f8ye
\n<\/em>Nu med lyset fra det h\u00f8ye!<\/em><\/p>\n

Vi leser fra Johannesevangeliet kap.1:
\n I begynnelsen var Ordet.\u00a0Ordet var hos Gud,\u00a0og Ordet var Gud.
\n<\/em>Han var i begynnelsen hos Gud. \u00a0Alt er blitt til ved ham,\u00a0uten ham er ikke noe blitt til.
\n<\/em>Det som ble til i ham, var liv,\u00a0og livet var menneskenes lys.
\n<\/em>Lyset skinner i m\u00f8rket,\u00a0og m\u00f8rket har ikke overvunnet det.
\n<\/em>Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. Han kom for \u00e5 vitne. Han skulle vitne om lyset, s\u00e5 alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. Det sanne lys,\u00a0som lyser for hvert menneske,\u00a0kom n\u00e5 til verden.
\n<\/em>Han var i verden,\u00a0og verden er blitt til ved ham,\u00a0men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget,\u00a0og hans egne tok ikke imot ham. \u00a0Men alle som tok imot ham,\u00a0dem ga han rett til \u00e5 bli Guds barn,\u00a0de som tror p\u00e5 hans navn. De er ikke f\u00f8dt av kj\u00f8tt og blod,\u00a0ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje,\u00a0men av Gud.
\nOg Ordet ble kj\u00f8d og tok bolig iblant oss,\u00a0og vi s\u00e5 hans herlighet,\u00a0en herlighet som den enb\u00e5rne S\u00f8nn\u00a0har fra sin Far,\u00a0full av n\u00e5de og sannhet.
\n<\/em>Hellige Far, hellige du oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.<\/em><\/p>\n

At det var roser som ble b\u00e5ret i hovedstaden i sommer, er ikke tilfeldig, det var jo selvf\u00f8lgelig i solidaritet med den bevegelse som ble rammet og har rosen som symbol.
\nI v\u00e5rt land kom den r\u00f8de rosen inn som et symbol for Arbeiderpartiet p\u00e5 70-tallet<\/a>, der farven er solidaritetsfarven og blomsten et uttrykk for det som skal foredles frem, kampen mot \u00e5ndelig n\u00f8d.<\/p>\n

At Korforeningen sang Det hev ei rosa sprunge<\/em> f\u00f8r prekenen her i dag, er heller ikke tilfeldig. Det var for \u00e5 l\u00f8fte frem at rosen i v\u00e5r kristne protestantiske (og lutherske) tradisjon fra gammelt av er brukt som et symbol p\u00e5 Jesus Kristus, den inkarnerte<\/em>.
\nSalmen stammer fra Tyskland, skrevet bare 40 \u00e5r etter Martin Luthers d\u00f8d.<\/p>\n

Luther selv hadde rosen i sitt private segl:<\/p>\n

\"Luther-rosen\"

Bildet er hentet fra http:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Martin_Luther<\/p><\/div>\n

En hvit rose med et kors i et r\u00f8dt hjerte midt i rosen.
\nSymbolmettede farver og plasseringer:
\nHvitt som uttrykk for glede og fred,
\ndet r\u00f8de hjerte som tegn p\u00e5 liv og kj\u00e6rlighet,
\nden himmelbl\u00e5 farven omkring som uttrykk for nettopp himmelens herlighet,
\nog alt sammen innrammet av en gyllen ring, symbolet for evighet og uendelig \u00e5ndelig rikdom i Jesus Kristus.<\/p>\n

Om denne rosa eine er sagt Jesajas ord, Maria m\u00f8y den reine bar rosa til v\u00e5r jord\u2026<\/em>
\nHeller ikke her er rosen tilfeldig valgt, den dufter av skj\u00f8nnhet, slik Kristi offergave omtales som en velluktende duft for Gud:
\nGuds rose ljuvleg angar og skin i jordlivs natt. N\u00e5r hennar ljos oss fangar, ho vert v\u00e5r beste skatt. <\/em><\/p>\n

Kj\u00e6rligheten, den guddommelige kj\u00e6rligheten er slik av natur, at den gir seg selv til beste for den som er elsket. Knut Hamsun skriver slik om kj\u00e6rligheten i Victoria:
\nKj\u00e6rlighet er Guds f\u00f8rste ord, den f\u00f8rste tanke som seilte gjennom hans hjerne. Da han sa: Bli lys, ble det kj\u00e6rlighet. Og kj\u00e6rligheten er verdens opphav og verdens hersker, men alle dens veier er fulle av blomster og blod, blomster og blod.<\/em><\/p>\n

Blodet som renner er livet, kj\u00e6rligheten, som ofrer seg. Men ikke bare det. Inkarnasjonen, det at Gud tar bolig i Maria m\u00f8y sin skjulte helligdom, det b\u00e6rer i seg et annet aspekt ogs\u00e5, som nedigjennom tiden ikke har f\u00e5tt nok oppmerksomhet:
\nDet heter solidaritet<\/em><\/strong>.
\nOg solidaritet<\/em>, kj\u00e6re tilh\u00f8rer, det er ikke en sosialdemokratisk oppfinnelse. \u00a0Om det s\u00e5 er en Karl Marx, s\u00e5 hadde han j\u00f8diske (t.o.m. rabbinske<\/em>) r\u00f8tter, og fra sin far ogs\u00e5 kristen(protestantisk) bakgrunn, Han var derved neppe ukjent med j\u00f8dedommens tanker og Mose lov, hvor vi i 2. Mosebok kan lese om vandringen i \u00f8rkenen, der alle ble sendt ut hver morgen for \u00e5 sanke manna, som ble bragt sammen til lik fordeling \u2013 der hver is\u00e6r fikk dekket sitt dagsbehov for mat en krukke p\u00e5 ca 3,5 ltr hver, enten de hadde sanket mye eller lite. Pr\u00f8vde noen \u00e5 lure unna noe, kommenteres det t\u00f8rt: Da gikk det makk i det. (Hele fortellingen kan du lese om her.)
\n<\/a>Gud<\/em> var m.a.o f\u00f8rst ute med \u00e5 «finne opp» og p\u00e5by solidaritet!<\/p>\n

Og det sterkeste uttrykk for Guds solidaritet<\/em> er avbildet under meg her, i altertavlens motiv:<\/p>\n

\"Jevnaker<\/a>

"... avbildet under meg her, i altertavlens motiv" Foto: ys<\/p><\/div>\n

– F\u00f8rst og fremst en helt grunnleggende solidaritet med mennesket<\/em>, det eneste vesen p\u00e5 denne jord skapt i Guds bilde, men som kom s\u00e5 skjevt ut: \u201dOg Ordet ble kj\u00f8d<\/strong> og slo opp sitt telt (sitt tabernakel) iblant oss.\u201d
\n<\/em>Englelovsangen med fred over jorden \u2013 i mennesker Guds velbehag<\/em>, det er \u00e9n eneste proklamasjon av at Gud har gjort seg til ett med det stridende og lidende menneske, i dypeste solidaritet med dette sammensatte mennesket som b\u00e6rer i seg kimen til det onde s\u00e5 vel som til det gode, til det storslagne s\u00e5 vel som til det ynkelige<\/em><\/p>\n

Videre avdekker juleevangeliet Guds solidaritet med det \u00e5 v\u00e6re et undertrykket og okkupert folk, solidaritet med fattigfolk –<\/em> krybben var gjerne deres vugge. Josefs slektninger som han kom til i Betlehem var m.a.o fattige.<\/p>\n

Videre: solidaritet med det \u00e5 kjenne hunger og t\u00f8rst, med det \u00e5 oppleve forr\u00e6deri, lidelse og til sist en van\u00e6rende grusom d\u00f8d.
\nI den forstand var den lidende Gud, inkarnasjonens Gud tilstede med sin solidaritet blant ofrene<\/strong> i galskapen som utspant seg p\u00e5 Ut\u00f8ya, ikke<\/strong> hos han som i vanvidd lekte Gud.<\/em><\/p>\n

Gud er ikke h\u00f8yt hevet i fjern distanse fra menneskenes liv. Inkarnasjonens Gud, slik han er avbildet p\u00e5 altertavlen her, han er tvert om tilstede midt i livet slik det leves og oppleves, og lider med alle ofre til alle tider: <\/em>Kan du finne en sterkere solidaritetserkl\u00e6ring enn den Jesus uttrykker i domsordene p\u00e5 den ytterste dag: \u201dAlt det du har gjort mot en av disse mine minste sm\u00e5, det har du gjort imot meg<\/strong>!\u201d (Matt.25,40)<\/em><\/p>\n

Det er menneskets storhet midt i fallet, at det st\u00e5r ansvarlig med sine handlinger innfor han som gj\u00f8r seg selv<\/strong> til gjenstand for ugjerningene som beg\u00e5s, som var de beg\u00e5tt mot Ham.
\n<\/em>Det gjelder ogs\u00e5 det gode \u2013 slik den fattige skomakeren i Tolstojs fortelling fikk<\/em> bes\u00f8k av Jesus \u2013 uten \u00e5 vite det \u2013 i de tre skikkelsene han hjalp i l\u00f8pet av dagen: den gamle mannen som m\u00e5ket sne, den lille piken uten sko, og den vesle rakkeren av en sulten epletyv.<\/p>\n

Juleevangeliet er gripende \u00e5 h\u00f8re lest \u2013 ene og alene fordi det avdekker en Gud som g\u00e5r inn i noe som er alt annet enn vakkert: bakteppet er despoti, undertrykkelse, en stormannsgal keiser som iverksetter folketelling for \u00e5 kunne tyne enda mer skatt ut av avkrokene, – til det romerske hoff. Vi v\u00e6rer en eim av fattigdom og lukt av sau og esel, overfylte gjesterom, der Maria m\u00f8y b\u00e6rer Guds rose til verden i et stall-lignende oppholdsrom hos Josefs slektninger.<\/p>\n

Og frykt<\/em>.
\nIkke minst frykt.<\/p>\n

\"\"<\/a>

"Der sv\u00f8pes Gud..." Utsnitt av altertavlen i Jevnaker kirke. Foto: ys<\/p><\/div>\n

Der sv\u00f8pes Gud.
\nDer b\u00e6res han av fryktsomme skjelvende hender.<\/p>\n

Videre: Solidaritet med flyktninger, de m\u00e5 r\u00f8mme n\u00e5r ryktet om en kongef\u00f8dsel \u2013 en rival \u2013 har n\u00e5dd despoten i Jerusalem.<\/p>\n

– I rosestilken er der torner<\/em><\/strong>, de h\u00f8rer med til rosen som Kristus-symbol.
\nDu m\u00e5 aldri finne p\u00e5 \u00e5 skrape vekk tornene i en rose du \u00f8nsker \u00e5 gi til noen(!),\u00a0 for da tar du vekk et viktig symbol for hvordan menneskelivet vitterlig er:
\n<\/em>Det smerter \u00e5 eie det vakre i hjertet.
\nDet smerter \u00e5 eie lengselen, det smerter \u00e5 leve, f\u00f8le savn,
\ndet smerter \u00e5 v\u00e6re et solidarisk elskende menneske.<\/em><\/p>\n

Men hva gj\u00f8r det, n\u00e5r du eier rosen, med sin skj\u00f8nnhet og duft? Guds rose ljuvleg angar, og skin i jordlivs natt\u2026<\/em><\/p>\n

Med det kan kronprinsens ord fra i sommer la seg lettere omskrive: Julekvelden ble betlehemsmarkene<\/strong> fylt av kj\u00e6rlighet <\/em>\u2013 med barnet \u2013 Guds rose \u2013 som ble funnet i krybben! Gjeterne \u2013 nederst p\u00e5 den sosiale rangstige \u2013 de visste hvor de skulle lete: hos en av sine egne \u2013 for en krybbe med et spedbarn i, det hadde de sett f\u00f8r.<\/p>\n

Jeg gjerne palmegrene vil om din krybbe str\u00f8, for deg for deg alene jeg leve vil og d\u00f8. Kom la min sjel dog finne sin rette gledesstund, at du er f\u00f8dt her inne i hjertets dype grunn. (Brorson)<\/em><\/p>\n

\u00c6re v\u00e6re …<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Preken p\u00e5 juledag 2011 F\u00f8r prekenen sang Jevnaker Korforening julesalmen Det hev ei rosa sprunge. \u00c5ret 2011 har v\u00e6rt et \u00e5r som vil bli skrevet inn i norgeshistorien som et smertefullt og vondt \u00e5r. Men midt i det vonde skjedde … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[139,147,150,149,131,148,145,144,143,138,142,141,140,125,146],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/474"}],"collection":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=474"}],"version-history":[{"count":23,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/474\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":477,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/474\/revisions\/477"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=474"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=474"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=474"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}