{"id":356,"date":"2011-06-02T22:57:50","date_gmt":"2011-06-02T20:57:50","guid":{"rendered":"http:\/\/yngves.com\/?p=356"},"modified":"2012-04-30T23:34:34","modified_gmt":"2012-04-30T21:34:34","slug":"englelovsang-f%c3%b8r-og-na","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/yngves.com\/?p=356","title":{"rendered":"Englelovsang f\u00f8r og n\u00e5…"},"content":{"rendered":"

Andakten nedenfor sto i Jevnaker menighetsblads julenr. i 2009. Den kan st\u00e5 som en kommentar b\u00e5de til bibeloversettelse og til den nye h\u00f8ymesseliturgien, hvor «Gloria»-leddet rett og slett er hentet fra englelovsangen i juleevangeliet.
\nDen dramatiske forandringen i forst\u00e5elsen av hva englene synger, skyldes en bitteliten genitivs «s» til ordet «velbehag» i grunnteksten p\u00e5 gresk:
\nOm det er «velbehagsmennesker<\/em>» Lukas opprinnelig har skrevet,
\neller «i mennesker (Guds) velbehag<\/em>«, slik det ble sunget i norske kirker frem til 1978.
\nSom et apropos, s\u00e5 har Jacob Jervell i sin oversettelse av evangeliene for Den norske bokklubben kuttet genitivs»s»-en og oversatt lovsangen slik (i tr\u00e5d med den gamle bibeloversettelsen):
\n«\u00c6re v\u00e6re Gud i det h\u00f8yeste og fred p\u00e5 jorden, hans n\u00e5de over menneskene.»
\n<\/em>Er dette s\u00e5 viktig da?<\/strong> Vel, les betraktningen nedenfor og vurder selv:<\/p>\n

Det er ikke likegyldig hvordan man uttrykker seg i det offentlige spr\u00e5ket, og med det ogs\u00e5 det liturgiske og bibelske spr\u00e5ket. Til og med ord og vendinger vi ikke tenker s\u00e6rlig over, kan farve underbevisstheten uten at vi er klar over det. Derfor er jeg ikke spesielt begeistret for Bibelselskapets nyeste versjon av englelovsangen, som fikk en noe annen klang allerede med bibeloversettelsen i 1978\/85.<\/p>\n

Frem til da hadde englene sunget \u2013 i norsk oversettelse:
\n\u2026\u201dog fred p\u00e5 jorden, i mennesker hans (Guds) velbehag\u201d.
\n<\/em>Fra 1978 har de sunget:
\n\u2026\u201dog fred p\u00e5 jorden blant mennesker som har Guds velbehag.\u201d
\n<\/em>Fra og med den nyeste bibeloversettelsen av 2005 synger englene slik:
\n\u2026\u201dog fred p\u00e5 jorden blant mennesker som Gud har glede i.\u201d<\/em><\/p>\n

Hvis du tar deg tid til \u00e5 sammenligne disse variantene, er det ikke helt sikkert du umiddelbart legger merke til forskjellen. Men jeg kjenner at hjertet krymper seg og at jeg nesten kan f\u00e5 angst, slik jeg lett h\u00f8rer den siste, forsterkede varianten:<\/p>\n

\u201dDet er noen<\/em> mennesker som Gud har glede i. Og der er det fred p\u00e5 jorden. S\u00e5 hvis jeg (vi) opplever alt annet enn \u201dfred p\u00e5 jorden\u201d der jeg (vi) bor, s\u00e5 m\u00e5 det alts\u00e5 v\u00e6re fordi Gud ikke har noen glede i oss\u2026.??\u201d<\/p>\n

Tenk \u00e5 skulle dra en slik konklusjon!?! Det ville jo v\u00e6rt helt forferdelig!
\nOg tendensen, trenden, i tiden vi lever i n\u00e5, handler jo mer og mer om \u00e5 finne sin egen lykke, lytte til sin egen \u201dengel\u201d, som prinsessen anbefaler oss \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n

Det er ikke alle som lykkes i \u00e5 finne lykken i seg selv, eller for den del: ser noen lykke i \u00e5 gj\u00f8re seg selv til alle tings endem\u00e5l. Det synes for selvsentrert, narsissistisk. Og er det noe vi ikke<\/em> trenger mer av her hos oss i \u201dsteinr\u00f8ysa\u201d, i det vakre fedrelandet Norge, s\u00e5 er det egoistisk selvopptatthet og selvbeundring, eller for den del: forgape seg i synet av andre som har gjort lykke med seg og sitt.<\/p>\n

Det er tvert imot mange mennesker, veldig mange mennesker som sliter p\u00e5 en eller annen m\u00e5te: i relasjoner til andre, i forhold til seg selv i m\u00f8te med samfunnets krav til effektivitet og l\u00f8nnsomhet. Mange har m\u00f8tt veggen, mange har mistet jobb, og da er det lett \u00e5 kjenne seg overfl\u00f8dig. De fleste av oss har et eller annet \u00e5 slite med p\u00e5 det indre eller ytre plan.<\/p>\n

G\u00e5r veien da om \u00e5 finne en eller annen gud eller engel inni seg selv?
\nJuleevangeliet handler om noe annet: \u201dMenneske fryd deg, oss er en evig frelser f\u00f8dt!\u201d<\/em> synger vi i en av de vakreste julesalmene vi har. Og akkurat det er hva jeg ser i den f\u00f8rste gjengitte oversettelsen av englelovsangen:
\nFor mens de to siste synes \u00e5 omtale de \u201dsnille\u201d, \u201dvellykkede\u201d, \u201dsolskinnsbarna\u201d som Gud mon m\u00e5tte ha glede av \u00e5 gi fred p\u00e5 jorden til, s\u00e5 henspeiler den f\u00f8rste oversettelsen til inkarnasjonens<\/em> ubegripelige mysterium: S\u00e5 h\u00f8yt er mennesket elsket av Gud at Han lot seg f\u00f8de blant oss som et lite menneskebarn julenatten<\/em>: Guds S\u00f8nn og Marias s\u00f8nn. Dette er Guds velbehag: kj\u00e6rligheten over og mot det menneske som ofte sliter s\u00e5 h\u00e5rdt med sitt under stjernehimmelen.<\/p>\n

Til og med i det stall-lignende hjemmet til Josefs fattige slektninger, –
\nhvor det den f\u00f8rste julenatten garantert ikke var blitt tid til s\u00e6rlige juleforberedelser,
\nhvor det neppe luktet mye gr\u00f8nns\u00e5pe av skurede gulv eller krybbe,
\nhvor b\u00e5de Josef og hans Maria ganske sikkert var slitne og ukomfortable med ubeleilig f\u00f8dsel i et overfylt hus, —
\nnettopp der og over disse to hvilte Guds-velbehaget, som representanter for den hele menneskehet som sliter, lider, og har s\u00e5 mange sp\u00f8rsm\u00e5l og uforl\u00f8ste lengsler i seg.<\/p>\n

Dette kan jeg kjenne meg inkludert og regnet med i! Og tenker mer enn \u00e9n gang: Den trivielle krybben, med sin duft av dyr og h\u00f8y og str\u00e5, den er bare et talende bilde p\u00e5 hjertet mitt. Det fine med krybben er jo ikke krybben, men at der ble lagt et Jesusbarn i den!<\/p>\n

\u201d\u00c6re v\u00e6re Gud i det h\u00f8yeste, og fred p\u00e5 jorden, i mennesker hans velbehag!\u201d
\n<\/em>Jo s\u00e5 sannelig, det er en englelovsang jeg kjenner trang til \u00e5 juble med i hver gang jeg synger Ingemanns vidunderlige salme p\u00e5 dens siste vers: \u201dFred over jorden, menneske fryd deg, oss er en evig frelser f\u00f8dt!\u201d<\/em> For i det ligger h\u00e5pet for meg og enhver annen som strever med sitt.<\/p>\n

Gledelig jul!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Andakten nedenfor sto i Jevnaker menighetsblads julenr. i 2009. Den kan st\u00e5 som en kommentar b\u00e5de til bibeloversettelse og til den nye h\u00f8ymesseliturgien, hvor «Gloria»-leddet rett og slett er hentet fra englelovsangen i juleevangeliet. Den dramatiske forandringen i forst\u00e5elsen av … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,87,88],"tags":[107,105,102,103,106,108,104],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/356"}],"collection":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=356"}],"version-history":[{"count":6,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/356\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":358,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/356\/revisions\/358"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=356"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=356"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=356"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}