{"id":210,"date":"2011-02-26T20:06:13","date_gmt":"2011-02-26T19:06:13","guid":{"rendered":"http:\/\/yngves.com\/?p=210"},"modified":"2011-03-01T00:01:42","modified_gmt":"2011-02-28T23:01:42","slug":"handels-messias-og-jobs-forl%c3%b8ser-en-preken-om-lidelsen-18-9-1994","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/yngves.com\/?p=210","title":{"rendered":"H\u00e4ndels Messias og Jobs «forl\u00f8ser». En preken om anfektelsen. Nesna kirke 18.9.1994"},"content":{"rendered":"

17. s\u00f8ndag etter pinse (H\u00f8st-takkefest)<\/strong><\/p>\n

Tekst: Job 19,25-27: Men jeg vet at min gjenl\u00f8ser lever; og som den siste skal han st\u00e5 fram p\u00e5 jorden.\u00a0 N\u00e5r det ikke er noe igjen av min hud, og mitt kj\u00f8tt er t\u00e6ret bort, da skal jeg skue Gud.\u00a0 Jeg skal se ham med egne \u00f8yne, jeg selv og ikke en fremmed. \u00c5, jeg fort\u00e6res av lengsel!<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em>Fra studietiden husker jeg de \u00e5rlige k\u00f8ene foran inngangsd\u00f8ren til Trefoldighetskirken i Oslo f\u00f8r p\u00e5ske. P\u00e5 plakaten: Messias<\/em><\/strong> av Georg Friedrich H\u00e4ndel. Ungdom, masse ungdom og voksne i k\u00f8 for \u00e5 h\u00f8re et av barokkens mesterverk – som ble til som i en henrykkelse i l\u00f8pet av 3 uker og 3 dager. Et oratorium i 3 deler:
\n1. del: profetier om Kristus i Det gamle testamente,
\n2. del om Jesu lidelse d\u00f8d og oppstandelse, som avsluttes med det mektige Halleluja-koret,
\n3. del, det som handler om troen p\u00e5 den levende og oppstandne Kristus, innledes med en forsiktig, men selvbevisst sopran-arie som st\u00e5r i en veldig kontrast til den mektige halleluja-avslutningen like foran.
\nOg hva synges: I know that my redeemer liveth – jeg vet at min gjenl\u00f8ser lever.<\/em>\u00a0 Musikalsk oppbygd slik at det er ordet vet<\/strong> som er uthevet: I know<\/strong>. Musikk som utstr\u00e5ler tillit, trosvisshet og tr\u00f8st.<\/p>\n

\u00a0Hvem var det som uttalte disse ordene, som er blitt sunget i konsertsaler og flotte katedraler verden over, som et uttrykk for hengiven Kristus-tro?
\nJa, da m\u00e5 vi bevege oss inn i en annen verden, en verden i sort og gr\u00e5tt, til en mann som er blitt ribbet for alt: for s\u00f8nner og d\u00f8tre og eiendommer, som sitter i asken og skraper seg med pottesk\u00e5r, omgitt av tre s\u00e5kalte «venner» som st\u00e5r der – og i forferdelse undres over hva han har gjort, som er blitt utsatt for slike ulykker og lidelse, og rystet over Jobs ord:<\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Den allmektiges piler sitter i meg, og min \u00e5nd drikker deres gift — den ulykkelige burde m\u00f8te kj\u00e6rlighet hos sin venn, selv om han oppgir frykten for den allmektige — n\u00e5r jeg legger meg, da sier jeg: N\u00e5r skal jeg st\u00e5 opp? Og lang blir aftenen, og jeg blir trett av \u00e5 kaste meg hit og dit inntil morgenlysningen. Mitt kj\u00f8tt er kledd med makk og med skorper som av jord, min hud skrukner og brister — Har jeg syndet, hva ondt gjorde jeg da mot deg, du menneskevokter? Hvorfor har du gjort meg til skyteskive for deg, s\u00e5 jeg er meg selv til byrde? — det er ikke noen voldgiftsmann imellom oss, som kunne legge sin h\u00e5nd p\u00e5 oss begge — la meg vite hvorfor du strider mot meg? — Er ikke mine dager f\u00e5? – Han holde opp! Han la meg v\u00e6re, s\u00e5 jeg kan bli litt glad, f\u00f8r jeg g\u00e5r bort til m\u00f8rkets og d\u00f8dsskyggens land, et land s\u00e5 m\u00f8rkt som den sorteste natt, hvor d\u00f8dsskygge og forvirring r\u00e5der, og hvor lyset er som den sorteste natt! — Mine n\u00e6rmeste holder seg borte, og mine kjente har glemt meg — mine ben trenger ut gjennom min hud og mitt kj\u00f8tt, og bare tannhinnen er ennu ur\u00f8rt p\u00e5 meg —<\/em><\/p>\n

Dette er tilfeldige utdrag fra Job sine svar mot plagsomme venner som kommer med velment vanvittig<\/em> tr\u00f8st.<\/p>\n

Denne mannen er det<\/em> som bryter ut – som i et lysglimt – i disse kjente ordene flere hundre \u00e5r f\u00f8r Kristus var f\u00f8dt: Men jeg – jeg vet at min gjenl\u00f8ser lever; og som den siste skal han st\u00e5 fram p\u00e5 jorden.\u00a0 (Job 19,25)<\/em><\/p>\n

Job taler p\u00e5 vegne av en verden som lider noe aldeles vanvittig, hvor der – p\u00e5 denne lille jordkloden som seiler rundt i universet, finnes mennesker som har glede av \u00e5 p\u00e5f\u00f8re andre lidelse. Han taler p\u00e5 vegne av alle dem som befinner seg i den dypeste natt og som har behov for \u00e5 la Gud f\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene og bebreidelsene. Han kler andres lidelse i ord de ikke selv finner uttrykk for.
\nOg – han er Bibelens levende vitnesbyrd om tro – mitt i galskapen, han er Bibelens levende vitnesbyrd om hva et levende menneske er<\/em>, hvordan et levende menneske kan<\/em> v\u00e6re,
\net levende vitnesbyrd om hva levende tro<\/em> er, et nyttig korrektiv til v\u00e5r tendens – gjerne hjulpet av reklamens makt – til \u00e5 dyrke det antiseptiske, nydusjede og godluktende menneske som smiler mot deg med perlehvite tenner og med h\u00e5ret vasket i riktig sjampo.<\/p>\n

Og vi f\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te demonstrert – at det Gud<\/em> frembyr for oss et levende eksempel p\u00e5 \u2013 heller ikke er det antiseptiske, nydusjede og godluktende kristenmenneske som lever pent og pyntelig og borgerlig og ikke gj\u00f8r eller sier noen feil og bare siterer den ene setningen fra Job: Herren gav, Herren tok, Herrens navn v\u00e6re lovet.<\/em><\/p>\n

\u00a0Den gudfryktige<\/em> Job sier ogs\u00e5, etter \u00e5 ha forbannet den dagen han ble f\u00f8dt: Hvorfor gir Gud den lidende lys, og liv til dem som b\u00e6rer sorg i sitt hjerte?<\/em><\/p>\n

I tillegg s\u00e5r han tvil om rettferdigheten i Guds verdensstyre, og meget mer. Job er et menneske som puster, lider, tenker og f\u00f8ler, og lar oss f\u00e5 vite<\/em> til enhver tid hva han tenker og opplever. Og Bibelen har ikke frisert og sensurert eller pyntet p\u00e5 \u00e9n eneste av hans bespottelige ord underveis, tvert om: La meg f\u00e5 se klageskrivet hans, jeg skal m\u00f8te ham som en fyrste!!<\/em><\/strong> – Omtrent slik avsluttes Jobs tale til vennene.<\/p>\n

Men ogs\u00e5 til slutt – etter at Gud har \u00e5penbart seg for ham igjen og han er kommet gjennom: Jeg talte om det jeg ikke forsto. Bare hva ryktet meldte, hadde jeg h\u00f8rt om deg.<\/em><\/p>\n

\u00a0Det Gud vil ha og forholder seg til – er levende mennesker, ikke glansbilder.<\/p>\n

\u00a0Jeg vet at min gjenl\u00f8ser lever<\/em> – kom det – som et triumfrop, som et trassig lysglimt i nattem\u00f8rket. Og den godeste Georg Friedrich H\u00e4ndel er ikke i tvil om hva Job taler om – som i en \u00e5penbaring, for underveis i sopran-arien synges det – med sitat fra oppstandelseskapitlet i 1. Korinterbrev: Men n\u00e5 er<\/strong> Kristus st\u00e5tt opp fra de d\u00f8de og er blitt f\u00f8rstegr\u00f8den av de som er sovnet inn.<\/em><\/p>\n

Det lidende menneskes innette \u00f8nske er \u00e5 skue Gud. Gud som vi ikke forst\u00e5r oss p\u00e5: N\u00e5r det ikke er noe igjen av min hud, og mitt kj\u00f8tt er t\u00e6ret bort, da skal jeg skue Gud. Jeg skal se ham med mine \u00f8yne, \u00c5\u00e5, jeg fort\u00e6res av lengsel!<\/em><\/p>\n

Hva det gammeltestamentlige menneske ikke kunne danne seg konkrete forestillinger om, det gir NT et nydelig bilde av. N\u00e5r vi – i v\u00e5r egen natt – som Job – \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 skue Gud, f\u00e5 klarhet, f\u00e5 svar, s\u00e5 \u00e5penbarer Bibelen for oss et bilde av – ikke den opph\u00f8yde, fjerne, utiln\u00e6rmelige Gud som leker med menneskeskjebnene,- som lar dem sprelle av smerte i tr\u00e5dene han rykker i, –
\ndet som \u00e5penbares for oss, er et bilde av den lidende<\/em> Gud, av medlideren, en Gud som rystes over den samme lidelse, og som vrir seg i smerte i <\/em><\/strong>den samme lidelse og roper, og det var et sant rop: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?<\/em><\/p>\n

Og det som i evangelieteksten i dag \u00e5penbares for oss, er en f\u00f8rste forsmak p\u00e5, f\u00f8rstegr\u00f8den av det Han i fremtiden akter \u00e5 gj\u00f8re: Enken i Nain er representant for alle gr\u00e5tende, ensomme enker som har mistet alt de levde for, hun er en representant for oss alle: Gr\u00e5t ikke! <\/em>S\u00e5 g\u00e5r han bort til d\u00f8den, til meningsl\u00f8sheten som ligger hvit og stivnet p\u00e5 b\u00e5ren: Unge mann, jeg sier deg, st\u00e5 opp!<\/em><\/p>\n

\u00a0Skue Gud. Fort\u00e6res av lengsel etter \u00e5 skue Gud. F\u00e5 en ende p\u00e5 galskapen. Jobs uklare forestillinger har vi f\u00e5tt kj\u00f8tt og blod p\u00e5. Det nye testamente tegner for oss en omkringvandrende Gud som identifiserer seg med all lidelse i verden – og som lider selv for<\/em> verden.<\/p>\n

\u00a0F\u00f8rstegr\u00f8den. S\u00e5 skal \u00e5rets f\u00f8rstegr\u00f8de, som er b\u00e5ret frem for \u00e5 synliggj\u00f8re takken for n\u00e6ring av land og vann, – v\u00e6re et vitnesbyrd som peker videre mot den kommende h\u00f8st: Lengselen etter den dag da v\u00e5rt legeme skal bli fridd ut fra sin trelldom under forgjengelighet og lidelse, den dag da vi – som Paulus sier – blir Guds barn helt og fullt, og \u00f8ynene f\u00e5r se det kroppen har lengtet etter.<\/p>\n

\u00c6re v\u00e6re…<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

17. s\u00f8ndag etter pinse (H\u00f8st-takkefest) Tekst: Job 19,25-27: Men jeg vet at min gjenl\u00f8ser lever; og som den siste skal han st\u00e5 fram p\u00e5 jorden.\u00a0 N\u00e5r det ikke er noe igjen av min hud, og mitt kj\u00f8tt er t\u00e6ret bort, … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[53,49,52,50,46,42,51,47,48],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/210"}],"collection":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=210"}],"version-history":[{"count":9,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/210\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":256,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/210\/revisions\/256"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=210"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=210"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=210"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}