{"id":1117,"date":"2024-01-27T15:46:39","date_gmt":"2024-01-27T14:46:39","guid":{"rendered":"http:\/\/yngves.com\/?p=1117"},"modified":"2024-01-27T20:36:23","modified_gmt":"2024-01-27T19:36:23","slug":"grunnlovsdagen-jevnaker-kirke-17-mai-2017","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/yngves.com\/?p=1117","title":{"rendered":"Grunnlovsdagen, Jevnaker kirke 17. mai 2017"},"content":{"rendered":"

Lovsangen fra en av de sm\u00e5, som over tid endte med demokrati.<\/strong><\/p>\n

Salmer<\/strong>:
\nFagert er landet
\nM\u00e5ne og sol
\n—
\nNo livnar det i lundar
\nGud signe v\u00e5rt dyre fedreland<\/p>\n

Prekentekst: Lukas 1,50-53 <\/strong>(Marias lovsang)
\nHans (Guds) miskunn varer fra slekt til slekt
\nfor dem som frykter ham.
\nHan gjorde storverk med sin sterke arm;
\nhan spredte dem som gikk med hovmodstanker,
\nog st\u00f8tte herskere ned fra tronen,
\nmen de sm\u00e5 opph\u00f8yet han.
\nHan mettet de sultne med gode gaver,
\nmen sendte de rike tomhendte fra seg.<\/em><\/p>\n

Hellige Far, hellige du oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.<\/em><\/p>\n

Demokrati er ikke noe en f\u00e5r mellom \u00f8rene over natta.
\nHva vi tar som en selvf\u00f8lge her til lands, og bed\u00f8mmer omverdenen etter, det har tatt \u00e5rhundrer \u00e5 bygge opp.
\nDet nifse er, at skulle det g\u00e5 g\u00e6li, s\u00e5 er det<\/em> relativt fort gjort.
\nDet er jo bare \u00e5 se seg litt rundt n\u00e5, – i den frie demokratiske verden kan vi observere bekymringsfulle tendenser.<\/p>\n

Makt<\/strong> har det ved seg at den s\u00e5 alt for lett korrumperer<\/em>, den forderver, med fare for \u00e5 \u00f8delegge den som er i besittelse av den.<\/p>\n

Hva den unge Maria synger i sin lovsang, n\u00e5r hun har takket ja til oppdraget \u00e5 b\u00e6re frem den enb\u00e5rne, – vel, av og til synes det ikke \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 entydig det med skjebnen til hovmodstankene og herskere som st\u00f8tes ned fra sine troner, med ditto opph\u00f8yelse av de sm\u00e5,
\nom sultne som mettes med gode gaver, mens rike sendes tomhendte vekk. – I hvert fall i det dennesidige perspektivet.
\nSelv om<\/em> vi ogs\u00e5<\/em> ser og oppleve at det onde og destruktive har en selv-\u00f8deleggende effekt i det lange l\u00f8p.
\nVi HAR ogs\u00e5 v\u00e6rt vitner til at despoter har g\u00e5tt dukken, der de har f\u00e5tt smake sin egen beske medisin\u2026<\/p>\n

Men Maria formidler uansett, gjennom sin egen erfaring, det som er Guds<\/em> perspektiv p\u00e5 sakene, noe som bekreftes n\u00e5r hennes spesielle s\u00f8nn trer frem i det offentlige rom, med alle sine bakvendtland-tanker om hva som er sm\u00e5tt og hva som er stort i Guds \u00f8yne.<\/em><\/p>\n

Hvorfor ellers var hun blitt valgt ut til oppdraget om \u00e5 v\u00e6re Gudf\u00f8dersken? Hun var jo nettopp en av disse uanselige sm\u00e5.
\n<\/em>Som bodde i en avkrok av avkroken i det mektige romerske imperium<\/p>\n

Lukasevangeliet burde i s\u00e5 m\u00e5te v\u00e6rt obligatorisk lesning i palassene hvor makten holder til.\u00a0Den makten som beruses av sin egen mektighet.<\/p>\n

Demokrati er ikke noe vi f\u00e5r mellom \u00f8rene over natta.
\nMartin Luther var ikke f\u00f8dt inn i og oppvokst med det som heter demokrati.
\nHan dere vet vi feirer 500\u00e5rsjubileum for reformasjonen i hele \u00e5r og mest til h\u00f8sten.
\nHan tilh\u00f8rte et toppstyrt, ikke-demokratisk kirkesamfunn med paven \u00f8verst, og \u2013 det var en eneveldig keiser som r\u00e5dde grunnen i lag med lokale fyrster.<\/p>\n

Men tankene hans, tankene<\/strong> til den godeste Martin, f\u00f8dt ut av strevet med \u00e5 finne en n\u00e5dig Gud, de m\u00e5tte<\/em> i sin tur lede til fenomenet demokrati.
\nSelv om det tok tid.<\/p>\n

Jeg<\/strong> kan ikke fatte og begripe det uforferdede mot som gjorde at han turte \u00e5 st\u00e5 alene i en riksdag med hele allmakten av keiser og pave imot seg, vel vitende om at n\u00e5r jeg om en stund lyses fredl\u00f8s, kan jeg miste livet n\u00e5rsomhelst.
\nOg han hadde utvilsomt ogs\u00e5 blitt drept, denne oppr\u00f8rske augustinermunken, hadde det ikke v\u00e6rt for at en av disse fyrstene, som vel neppe heller hadde sansen for demokrati, men for disse tankene til Luther, som ikke engang Luther selv helt \u00f8ynet konsekvensene av. (Han valgte jo \u00e5 ikke st\u00f8tte bondeoppr\u00f8ret som etterhvert kom, og var inspirert av hans skrifter.)
\nVel, – denne kurfyrsten sendte sine riddere i all hemmelighet for \u00e5 kidnappe Luther p\u00e5 hans vandring vekk fra riksdagen.
\nKurfyrst Fredrik den vise ville ikke en gang vite hvor han ble bortf\u00f8rt, for \u00e5 ha sitt p\u00e5 det t\u00f8rre.\u00a0S\u00e5nn i tilfelle ubehagelige sp\u00f8rsm\u00e5l meldte seg.<\/p>\n

Luther gav oss skriftet Et kristenmenneskes frihet.
\nMen han gav med det s\u00e5 mye mer.
\nDet paradoksale<\/em> er at det var en fyrste<\/em> innenfor datidens diktatur som sikret ettertiden den reformasjonen som skapte s\u00e5 store b\u00f8lger.<\/p>\n

Og f\u00f8lgelig ogs\u00e5 var det det samme eneveldet som s\u00f8rget for at disse tankene ogs\u00e5 kom til Norge, men fremdeles skulle det ta noen hundre \u00e5r f\u00f8r Luthers tanker, i lag med fengslingen av en veldig norsk nordmann med en sterk visjon fra v\u00e5rpl\u00f8yingen i \u00d8stfold, ved navn Hans, <\/em>som fikk for seg \u00e5 spre det samme budskap og skapte venneforeninger og industribygging til og med langt oppi Nord-Norge, –
\nja, det tok \u00e5r f\u00f8r det eneveldige konged\u00f8mme, med en forsiktig, klok prins ved navn Christian Frederik, la til rette for det som ble et begrep og en realitet, nemlig\u00a01814.<\/strong><\/p>\n

En av de viktigste forutsetningene for 1814 var lagt ved Hans Nielsen Hauges virksomhet, – <\/em>under stor motstand fra deler av et embetsmannsverk med hvite pipekraver rundt halsen.
\nNei, for det er ikke greit med for mye makt.
\nN\u00e5r en tillike er utnevnt til sin gjerning av en eneveldig konge.*)
\n<\/sup>Men, – som like fullt ogs\u00e5 gikk i spissen n\u00e5r regenten ville ha valg til Eidsvoll<\/p>\n

Jeg er stolt over \u00e5 kunne kalle meg s\u00e5kalt luthersk.
\nI nyere tid har man v\u00e6rt flinke til \u00e5 ta avstand fra denne reformatoren. Hvor det fokuseres p\u00e5 det som var negativt og ikke bra. Hvor man samtidig alt for lett glemmer bakgrunnen hans.
\nOg ja, – han sa mye rart, den godeste Martin, spesielt p\u00e5 sine eldre dager, ord som hans svorne og nesegrust beundrende tilhengere skrev ned og som har havnet i tykke b\u00f8ker.<\/p>\n

De uheldige sidene av ham kom frem da han var blitt like gammel som jeg er n\u00e5, bare enda mer utslitt av flere ti\u00e5r i sentrum for sterke og dramatiske begivenheter.
\nOg blir man en gammel utslitt og ut\u00e5lmodig grinebiter, vel, s\u00e5 kan vi ikke utelukke at noe av det som kommer p\u00e5 trykk, vitner om at vedkommende har sett bedre dager.(!)<\/p>\n

Men denne uforferdede augustinermunken<\/em> la like fullt grunnlaget for det som siden ble demokrati i de vestlige, protestantiske land, ved sin gjenoppdagelse av hva Paulus hadde skrevet, bl.a. dette: Alle dere som er d\u00f8pt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er det ikke j\u00f8de eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle \u00e9n, i Kristus Jesus. (Gal. 3,27-28)
\n<\/em>Det m\u00e5 (eller b\u00f8r!) v\u00e6re sterk kost \u00e5 h\u00f8re og \u00e5 lese i et keiserlig imperium, eller hvorsomhelst ellers hvor makt og rikdom skaper utrivelige skiller mellom folk.
\nDet har tatt et en del \u00e5rhundrer f\u00f8r denne visjonen for Kristi menighet ble tanker som gjennomsyret samfunnet.<\/p>\n

Hvorfor?
\nJo fordi det tar tid \u00e5 omstille mellom \u00f8rene det en er f\u00f8dt og oppvokst med.<\/em>\u00a0\u00a0 Noen ganger veldig lang tid.<\/p>\n

I snart to tusen \u00e5r har ogs\u00e5 den unge Marias ord v\u00e6rt lest, sunget og lovprist.
\nOm en Gud som er s\u00e5 annerledes enn vi tenker at vi knapt kan fatte det.<\/p>\n

Ha en velsignet 17.mai i takknemlighetens tegn over \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re et fritt selvstendig tenkende menneske.
\nM\u00e5tte bare ikke alle v\u00e5re<\/em> kloke og gode tanker lede til hovmod, men til ydmykhet<\/em>, det som var Marias varemerke<\/em>.
\n\u00c6re v\u00e6re…<\/p>\n

 <\/p>\n


\n*)<\/sup>\u00a0Tillegg i ettertid: Et typisk uttrykk for denne (for oss fremmede) underdanighet overfor «\u00f8vrigheten» i eneveldets tid er avslutningen av en interessant, mangesiders Innberetning til kongen<\/strong>\u00a0<\/span><\/strong>av sogneprest i Kj\u00f8llefjord, Peter Werl\u00f8es (1739-1742),
\ndatert (av alle ting!) den 17. mai<\/em> i 1741, og omhandler f\u00f8lgende tema:
\nOm Kj\u00f8llefjord pr\u00e6stegjelds beliggende, st\u00f8rrelse, afdeling og beboelse,<\/em>
\nOm himmelens constitution, luftens temperament og veirliget her paa stedet,<\/em>
\nOm gjeldets frugtbarhed til lands og vands,<\/em>
\nOm adskillige ting for indbyggerne, saasom: deres v\u00e6sen, ophold, tilhold, skikkelse og saadant videre,<\/em>
\nOm Guds dyrkelse, samt kirke og missionstjenesten her i gjeldet.<\/em><\/p>\n

S\u00e5 kommer etter hvert avslutningen, hvor hans sterke \u00f8nske om forflytning er ikledd et for oss totalt fremmed, underdanig og omstendelig spr\u00e5k:<\/p>\n

Gud hjelpe nu meg at stride vel i det, som jeg er sat, saalenge Gud behager, hvilket jeg og i sand alvorlighet skal l\u00e6gge vind p\u00e5, saasom jeg er vis paa, at, naar det behager Gud, der har alle kongers hjerter i sin haand at b\u00f8ie dem som vandstr\u00f8mmer efter sin vilje, bev\u00e6ger Han og Deres kongelige Majestet til at forflytte mig til et mildere sted.<\/em><\/p>\n

Den ganske menighed, og jeg, menighedens ringe tjener, velsigner Deres kongelige Majested og Det ganske h\u00f8ikongelige hus idag og hver dag og \u00f8nsker til slutning i vore hjerters oprigtighed:
\n<\/em>Kongen leve l\u00e6nge! Kongen v\u00e6re velsignet!
\n<\/em>Gud krone vor allernaadigste konge med naade i livet og salighed i d\u00f8den!
\n<\/em>I hvilket trohjertige \u00f8nske jeg lever og d\u00f8r med allerunderdanigste devotion min allernaadigste arveherres og konges allerunderdagst ringe tjener og uafladelige forbeder hos Gud.<\/em><\/p>\n

Peter Werl\u00f8es, Guds ords uv\u00e6rdige tjener for Kj\u00f8llefjord pr\u00e6stegjeld i Ost-Finmarken.<\/em><\/p>\n

(Sitert fra boka om Kj\u00f8llefjord kirke, utgitt av Kj\u00f8llefjord menighetsr\u00e5d 1977, hvori er gjengitt «Festskrift i anledning Kj\u00f8llefjord kirkes 200 \u00e5rs jubileum 1738\u20131938» som bl.a. inneholder P.W.s innberetning til kongen.)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Lovsangen fra en av de sm\u00e5, som over tid endte med demokrati. Salmer: Fagert er landet M\u00e5ne og sol — No livnar det i lundar Gud signe v\u00e5rt dyre fedreland Prekentekst: Lukas 1,50-53 (Marias lovsang) Hans (Guds) miskunn varer fra … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[203,204,200,202,199,201,206],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1117"}],"collection":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1117"}],"version-history":[{"count":7,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1117\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1124,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1117\/revisions\/1124"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1117"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1117"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/yngves.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1117"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}