Preken i avskjedsgudstjeneste.<\/p>\n
(Bemerk \u00e5rstallet 2018): «Vi kan godt spise av frukten p\u00e5 tr\u00e6rne i hagen. \u00a0Bare om frukten p\u00e5 det treet som st\u00e5r midt i hagen, har Gud sagt: Den m\u00e5 dere ikke spise av og ikke r\u00f8re; ellers skal dere d\u00f8!»<\/em><\/p>\n Snille, troskyldige Eva er g\u00e5tt p\u00e5 limpinnen, eller tatt imot agnet, som s\u00e5 snedig ble lagt ut, og han kommer med den falske nyhet<\/em>:<\/p>\n Neineinei, skj\u00f8nner du, vel, Gud er litt egoistisk han, han vet noe du ikke vet, og vil heller ikke ha noen konkurrenter ved siden av seg som vet like mye som han. Han sa det jo ikke akkurat s\u00e5nn, men det er jo det som skinner igjennom i ordene vi leser: Da var det gjort. S\u00e5 var det bare det fatale ved det hele, at denne kunnskapen de n\u00e5 fikk – om godt og ondt, som bare den h\u00f8yeste kan besitte uten \u00e5 forandre sitt vesen, den kunne ikke mennesket b\u00e6re. Bli som Gud? En frelser er oss f\u00f8dt i dag, i mennesker Guds velbehag, Gud v\u00e6re pris og \u00e6re! N\u00e5 er han f\u00f8dt i Davids stad; den s\u00f8nn som englene tilbad, velsignet evig v\u00e6re! Min sjel, kjenn vel denne n\u00e5de fri fra v\u00e5de, mett mitt \u00f8ye n\u00e5 med lyset fra det h\u00f8ye!<\/em><\/p>\n Prekentekst Johannes kap.1, 1-14: (Solosang: How beautiful are the feet of them that preach the gospel of peace<\/em>)<\/p>\n Hver eneste jul er det mediefokus p\u00e5 de mange mennesker i dette land som sliter med ensomhet og utenforf\u00f8lelse, spesielt i denne h\u00f8ytiden som har festnet seg som familiens h\u00f8ytid fremfor noen. Dette er livets h\u00e5rde realiteter som det ikke er rett \u00e5 late som ikke eksisterer, p\u00e5 en dag som denne, p\u00e5 en juledag, hvor vi ogs\u00e5 kan kjenne p\u00e5 takknemlighet, og glede oss over familiehygge og kos, forventningsfulle barn og barnebarn.<\/p>\n Men det \u00e5 akseptere at begge perspektiver h\u00f8rer med til livet, at det veksler, ja, – s\u00e5 vil jeg her ogs\u00e5<\/strong> fremholde dette paradoks, at den mest fulltonende lovsang \u2013 den f\u00f8des i m\u00f8rket, som den forlengst avd\u00f8de og legendariske overlegen ved Modum Bad, Georg Johnsen, uttrykte det da et ungdomskor jeg var med i i studietiden, hadde hatt en konsert i Olavskirken der. Kanskje kan det ogs\u00e5 v\u00e6re til tr\u00f8st for noen, at den inkarnerte ogs\u00e5 fikk smake utenforskapets bitre pille. Han kom. Han kom til sitt eget, <\/em>h\u00f8rte vi. Men \u2013 alts\u00e5: – hans egne tok ikke imot ham<\/em>.(!) Som oppfyllelsen av en gammel sp\u00e5dom hos Jesaja, gjengitt av Paulus i Romerbrevet slik vi h\u00f8rte det sunget i sted: Kanskje vi bedre kan forst\u00e5 hvor dramatisk annerledes dette budskapet var, som disiplene ble sendt ut i all verden med, hvis vi setter det i et perspektiv som ikke er til \u00e5 misforst\u00e5: Jo flere som var drept i deres erobrende kriger, jo st\u00f8rre var de, og jo mer hyllest n\u00e5r de vendte tilbake til hovedstaden. For dette handlet om \u00e6re, om \u00e5 \u00f8ke den mest mulig ved \u00e5 fornedre andre og erobre nytt land. Vi h\u00f8rte Thea lese fra 1.Kor.brev, skrevet av P. til den unge menigheten i Korint, beliggende p\u00e5 den smale tarmen som forbinder den store Peloponneshalv\u00f8ya til fastlandet av Hellas, – en havneby full av oppkomlinger, rike handelsmenn og romere, grekere, j\u00f8der, en by full av stolthet, velstand, luksus, umoral og laster av ymse slag. Til menigheten i denne spesielle byen skriver han det som st\u00e5r i skarp kontrast til det som var «in» i omgivelsene: Hvorfor? Dette er s\u00e5 viktig \u00e5 ta til seg, fordi vi, n\u00e5r vi havner i de mange slags typer utenforskap, har s\u00e5 lett for \u00e5 tenke p\u00e5 Gud H\u00f8r: Evangeliet ble lagt i en krybbe<\/strong>: Men ogs\u00e5 dette: I Jesus<\/strong> er ethvert utenforskap opphevet, fordi vi alle kan ha del i ham, basert p\u00e5 dette lille ubegripelige ordet som kalles n\u00e5de<\/strong>.<\/p>\n Jeg vil avslutte med et lite minne fra der jeg en gang startet min prestetjeneste i 1985. I fiskev\u00e6ret Kj\u00f8llefjord p\u00e5 finnmarkskysten. S\u00e5 skriver Johannes videre, i forlengelsen av ordene om dem som ikke tok imot ham: Din fred skal aldri vike, din miskunn varer ved! Preken i avskjedsgudstjeneste. (Bemerk \u00e5rstallet 2018): Det er ikke en herv\u00e6rende president p\u00e5 andre sida av Atlanteren som har funnet opp begrepet Fake news. Kanskje han fant p\u00e5 selve ordet, men fenomenet finner du s\u00e5 langt tilbake som til skapelsesberetningen … Les videre
\nDet er ikke<\/em> en herv\u00e6rende president p\u00e5 andre sida av Atlanteren som har funnet opp begrepet Fake news<\/em>.
\nKanskje han fant p\u00e5 selve ordet, men fenomenet finner du s\u00e5 langt tilbake som til skapelsesberetningen og paradisets have:
\nSlangen, kolon: Har – Gud – virkelig – sagt?
\nAlts\u00e5: – at de ikke fikk spise av et eneste<\/em> frukt-tre i haven?
\nEn snedig, fordreid og manipulerende p\u00e5stand. Skikkelig fake.
\nEva m\u00e5 jo derfor selvsagt korrigere denne grove misforst\u00e5else:<\/p>\n
\nOg det er jo ikke rettferdig, er det vel?<\/p>\n
\n«Dere vil bli som Gud<\/strong> og kjenne godt og ondt.»<\/em><\/p>\n
\nOg frukten p\u00e5 det treet som var dem blitt forbudt \u00e5 ete av, den ble bare mer og mer forlokkende, \u00e5\u00e5\u00e5 s\u00e5 saftig og forlokkende god den ser ut!
\nOg hun tok.
\nOg hun spiste.
\nOg gav mannen sin. Som ogs\u00e5 forsynte seg.<\/p>\n
\nDe fikk kunnskapen, uten \u00e5 bli som Gud.
\nAnnet enn i sin egen innbilning der man er blitt litt for h\u00f8y p\u00e5 seg selv.
\nOg det gikk s\u00e5 fullstendig galt, noe menneskenes liv og historie har s\u00e5 alt for mange eksempler p\u00e5 siden tidenes morgen.<\/p>\n
\nDette var det bare \u00e9n ting for v\u00e5r Herre \u00e5 gj\u00f8re noe med, i h\u00e5p om \u00e5 berge restene, om en kunne si det slik.
\nG\u00e5 den motsatte vei: Bli menneske.
\n<\/em>For \u00e5 tilveiebringe forsoning, for det som gikk s\u00e5 galt, – og:
\nGjenopprette kj\u00e6rlighetens Gudsbilde i mennesket.
\nDet er hva Bibelen kaller Good<\/strong> news: Gode nyheter.
\n<\/em>Som er hva ordet Evangelium betyr: Et godt budskap.
\nOg som vi n\u00e5 straks skal h\u00f8re evangelisten Johannes sin versjon av.
\nVi m\u00e5 bare reise oss og synge h\u00f8ytidsverset f\u00f8rst:<\/p>\n
\n<\/em>I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud og Ordet var Gud.
\n<\/em>Han var i begynnelsen hos Gud
\n<\/em>Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til.
\n<\/em>I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
\n<\/em>Og lyset skinner i m\u00f8rket, men m\u00f8rket tok ikke imot det.
\n<\/em>En mann sto frem, utsendt av Gud. Johannes var hans navn.
\n<\/em>Han kom for \u00e5 vitne; han skulle vitne om lyset, s\u00e5 alle skulle komme til tro ved ham.
\n<\/em>Det var ikke han som var lyset; han skulle vitne om lyset.
\n<\/em>Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom n\u00e5 til verden.
\n<\/em>Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke.
\n<\/em>Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham.
\n<\/em>Alle som tok imot ham, dem gav han rett til \u00e5 bli Guds barn \u2013 de som tror p\u00e5 hans navn.
\n<\/em>De er ikke f\u00f8dt av kj\u00f8tt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud.
\n<\/em>Og Ordet ble kj\u00f8d og tok bolig iblant oss, og vi s\u00e5 hans herlighet, den herlighet som den enb\u00e5rne S\u00f8nn har fra sin Far, full av n\u00e5de og sannhet.
\n<\/em>Hellige Far, hellige du oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.<\/em><\/p>\n
\nMen denne f\u00f8lelsen er knyttet til mange andre ting ogs\u00e5, enten det er redde barn i hjem hvor alkoholen flyter ukontrollert, ungdomstiden med sine flokete f\u00f8lelser, blikking, mobbing og utfrysing, hvor det skapes vonde s\u00e5r.
\nYrkeslivets intriger.
\nFor en del av oss kan bare det \u00e5 g\u00e5 over i pensjonistenes rekker representere en stor utfordring med lang tilvenning til et alternativt liv, og savn av det som f\u00f8r var meningsfylt.
\nNevnes kan ogs\u00e5 psykiske lidelser, livstruende sykdom, og sorgen over \u00e5 ha mistet.
\nVi er ogs\u00e5 blitt gjort oppmerksomme p\u00e5 sammenhengen mellom alderdom og depresjon.<\/p>\n
\nFor det er i m\u00f8rket at LYSET trer s\u00e5 skinnende frem, n\u00e5r du skj\u00f8nner at lyset er til nettopp for den som befinner seg i m\u00f8rket, – med sitt budskap om en guddommelig kj\u00e6rlighets n\u00e5de over det liv som er g\u00e5tt i stykker, uaktet hva det handler om.
\nEnglelovsangen, den lyste opp m\u00f8rket over hyrdene p\u00e5 betlehemsmarkene.
\nFordi Jesus kom, ved den m\u00e5ten<\/strong> han kom, levde og preket, og tar alt<\/strong> v\u00e5rt, – s\u00e5 kan vi holde ut i tunge tider, – som vi skal synge siden her i dag \u2013 s\u00e5 vet<\/strong> vi Gud er n\u00e6r selv n\u00e5r vi lider…<\/em><\/p>\n
\nFor tro det eller ei, samme fenomen er endatil omtalt i juledagens tekst fra kap.1 i Johannesevangeliet.
\nOm Jesus, om skjebnen Ordet som ble kj\u00f8d og tok bolig i blant oss ble m\u00f8tt med:
\nHan var i verden, <\/em>ja endatil: verden er blitt ti<\/strong>l ved ham, MEN \u2013 verden kjente ham ikke<\/strong>.<\/em><\/p>\n
\nDen levende Guds S\u00f8nn ble f\u00f8dt i en avkrok i det mektige verdensimperium.
\nPilatus skj\u00f8nte f\u00f8rst under forh\u00f8ret av ham at han sto overfor noe som slo ham med slik forferdelse at han m\u00e5tte sp\u00f8rre:
\nHvor kommer du fra<\/em> \u2013 egentlig?
\n<\/strong>Og frikjente seg selv med ordene ved den ber\u00f8mmelige h\u00e5ndvaskingen: Jeg er uskyldig i denne mannens blod.<\/em><\/p>\n
\nAlts\u00e5: Til sitt eget skaperverk,
\ntil sitt eget land der l\u00f8ftene var gitt i gamle skrifter \u2013 om en frelser for alle folkeslag.<\/p>\n
\nSt\u00e5r det.
\nTenk det st\u00e5r det.
\nOm Jesus.
\nJa, rent menneskelig<\/em> talt s\u00e5 gikk det jo s\u00e5 rent ille<\/em> til slutt.
\nS\u00e5 ille som det kan g\u00e5 i land der barbariet er ledestjerne.
\nDer menneskeliv kun er til for \u00e5 bli hersket over av dem som mener seg berettiget til \u00e5 gj\u00f8re hva de vil.
\nEt barbari som utfolder seg den dag i dag der Jesu ord ikke har n\u00e5dd hjertene.
\nOg aller verst oppleves det kanskje n\u00e5r bestialiteten er et resultat av forskrudde gudsbilder, slik vi nylig igjen er blitt konfrontert med, denne gang fra Marokko. (Saken kan bl.a. leses om her<\/a>.)
\nDa er det mer viktig enn noen gang at vi som kristne holder oss til det Nye Testamentes good news-ord om at det er Jesus<\/strong> som er det synlige og sanne bilde av den levende Gud.<\/em><\/p>\n
\nHow beautiful are the feet of them that preach the gospel of peace. \u2013 Hvor fagre deres f\u00f8tter er som bringer godt budskap.<\/em><\/p>\n
\nHva som gjaldt blant romerrikets keisere, hva de m\u00e5lte sin storhet ut i fra, var dette:<\/p>\n
\nM\u00e5lt med disse verdier, ville Adolf Hitler v\u00e6rt en av de st\u00f8rste, om han hadde v\u00e6rt en av dem.
\nDet er kvalmt \u00e5 tenke p\u00e5.
\nDen nye tro erobret hjertene f\u00f8rst hos dem som ikke gjaldt for \u00e5 v\u00e6re noe, – slavene f.eks.
\nSlavereligion<\/em> ble det sagt. Med forakt.
\nDet er jo ogs\u00e5 derfor Peter reagerer s\u00e5 sterkt p\u00e5 fotvaskingen<\/em> \u2013 at han,<\/em> deres Herre og Mester, som han hadde bekjent som den levende Guds S\u00f8nn, at Han gj\u00f8r en slaves arbeid<\/em>.<\/p>\n
\n«\u00c5 leve korintisk» ble et begrep om dette.<\/p>\n
\nBr\u00f8dre, tenk p\u00e5 hvem dere selv er, dere som ble kalt:
\n<\/em>Ikke mange vise<\/strong>, menneskelig talt, og
\n<\/em>Ikke mange mennesker med makt<\/strong> eller av fornem \u00e6tt<\/strong>.
\n<\/em>Men det som g\u00e5r for \u00e5 v\u00e6re uforstandig<\/strong> i verden, det utvalgte Gud seg for \u00e5 gj\u00f8re de vise til skamme.
\n<\/em>Det som regnes som svakt<\/strong> i verden, det utvalgte Gud seg for \u00e5 gj\u00f8re det sterke til skamme.
\n<\/em>Det som st\u00e5r lavt<\/strong> i verden, det som blir foraktet<\/strong>, det som ingenting<\/strong> er, det<\/strong> utvalgte Gud seg for \u00e5 gj\u00f8re til intet det som er noe, for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud.<\/em><\/p>\n
\nJo, for \u00e5 avl\u00e6re den h\u00f8yst menneskelige tendens til \u00e5 v\u00e6re h\u00f8y p\u00e5 seg selv, det som skaper skiller som Guds menighet ikke skal ha i sin midte, fordi vi alle er s\u00f8sken og Jesus v\u00e5r bror<\/em>.
\nEvangeliet, det er for den fattige, den som er fattig i seg selv<\/strong>.<\/p>\n
\nsom en som oppf\u00f8rer seg likedan mot oss som mennesker gj\u00f8r,
\nsom den som kun er p\u00e5 solsiden i menneskers liv, enn at han er n\u00e6r hos dem det er g\u00e5tt i svart for.<\/p>\n
\nI krybben smiler gudsbarnets n\u00e5deskinn. <\/em>Sang vi med Landstad.
\nI det mest fattigslige av alt.
\nFor at ingen skal kunne unndra seg med \u00e5 si at «det gjelder ikke for meg.»
\n<\/em>Kommer til oss, som det mest svake og hjelpel\u00f8se av alt:
\nSom det spede lille barnet.
\nSvakere g\u00e5r det ikke an \u00e5 bli.
\nOg hvor paradokset dermed blir s\u00e5 levende:
\nDenne Guds svakhet er alts\u00e5 sterkere enn oppvisningen av alle slags former for menneskelige muskelkraft som vi kan b\u00e5de blendes av og frykte for.<\/p>\n
\nI denne Guds svakhet er det vi finner den rette styrke og oppdager v\u00e5rt enest\u00e5ende verd.
\n«I inkarnasjonen gj\u00f8r en allmektig Gud seg selv liten og maktesl\u00f8s. Ved selv \u00e5 bli menneske opph\u00f8yer han oss.» – s<\/em>kriver forfatter og myteknuser Bj\u00f8rn Are Davidsen<\/a> i en julebetraktning.
\nOg fremholder videre at en n\u00f8dvendig konsekvens for dem som virkelig forstod inkarnasjonen, at Gud kom til jorden som et spebarn, var at slaveriet ble umulig \u00e5 opprettholde:
\n«Barnet i krybben signaliserer fra oven at alle mennesker \u2013 overfor Gud \u2013 har samme verdi. Og er elsket betingelsesl\u00f8st.»<\/em><\/p>\n
\nDet var julaften og m\u00f8rketid.
\nDet siste noe som dessverre kom til \u00e5 merke meg for livet.
\nJeg l\u00e5 i m\u00f8rket og lyttet til andakten p\u00e5 klokkeradioen tidlig om morran.
\nDet er den senere biskop \u00d8ystein Larsen som har andakten, og hans milde, varme stemme med Oslo-dialekt senket julefreden i et sinn som kjente seg igjen i flokete f\u00f8lelser av utilstrekkelighet.
\nEtter at han hadde dvelt ved noen betraktninger over v\u00e5rt ofte forgjeves strev etter det perfekte, beskrevet med treffende ordspill som: fulle kj\u00f8leskap, men tomme ekteskap, fulle fryseskap, men frosne fellesskap, og du synes du h\u00f8rer og ser det for deg det ukontrollerte fars-\/ eller morsutbruddet i det hjemlige kaos: «N\u00e5 skal vi ha det hyggelig!!!» \u2013
\n<\/em>Ja, – s\u00e5 kom de befriende ord om at det er nettopp der<\/em>, ved den totale f\u00f8lelse av at alt er mislykket at ordene kan n\u00e5 deg om barnet som hviler \u2013 ikke p\u00e5 en kostbar silkepute, men \u2013 i en fattigslig krybbe, f\u00f8dt i et overfylt hus hvor gjesterommet er opptatt og der ikke ble tid til st\u00f8rre juleforberedelser…
\nDer hviler han, frelseren.<\/p>\n
\nMen<\/strong> \u2013 alle som tok imot ham<\/strong>, dem gav han rett til<\/strong> \u00e5 bli Guds barn, de som tror p\u00e5 hans navn.<\/em>\u00a0 \u00a0 (Good news igjen!<\/em>)
\nRett til<\/strong>.
\nEn juridisk term.
\nInnlemmelse i et fellesskap hvor utenforskap etter guddommelig jus<\/em> er opphevet.
\nOg \u2013 hvor vi \u2013 i neste omgang inviteres til \u00e5 v\u00e5ge \u00e5 se hverandre gjennom v\u00e5r egen s\u00e5rbarhet.<\/p>\n
\n<\/em>N\u00e5r stormv\u00e6r sl\u00e5r imot oss, lar du oss finne le.
\n<\/em>I ensomhetens timer, i savnets tyngste stund,
\n<\/em>Forblir du hos oss, Herre, hvert smertefylt sekund.
\n<\/em>
\n\u00c6re v\u00e6re…<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"